hits

Skrivesperre sa du ? Det er det bare ordentlige ,skikkelige forfattere som får ?

Etter at pappa gikk bort har det vært stille fra meg på bloggen.

 

Vakum,det er det det er .

Har hatt mye å fordøye i løpet av de siste årene og tygger ennå på masse.I det stille.Prater ikke så mye om det til mine nærmeste eller til mine beste venner.

Man vil ikke male og kverne på det samme i evigheter.Selv om jeg av og til bare har lyst til å sette meg ned og være liten og trist,kjenne på behovet for trøst.Men livet skal gå videre.Og videre .Og videre.Og sånn går dagene.

Jeg har besøkt graven til mamma og pappa noen få ganger siden juni.Pappa ble gravlagt ved mammas side da.Den felles gravstenen har fått begges navn på nå og den er flyttet for å passe inn mellom begge gravstedene.Tusen takk til Stein Design som ordnet en fin gravstein til dem begge :) 

Det er på en merkelig måte litt tomt oppi hodet mitt,leter litt etter sorgen og tårene,men de kommer sjelden.Men det hender,og det er både tungt og samtidig befriende på en måte.

Ting har gått over stokk og stein disse årene.Det har vært innmari tungt og samtidig givende.Det har vært en kamp for livet og samtidig masse liv i kampen.Hverken mamma eller pappa var pyser som klagde og la sin byrde på andre.De bare var der,tilgjengelige, uansett! Sånn som alltid.

Det er rart å være eldst i min "flokk".Veldig rart.Alle generasjoner over meg er borte.Tanken på det setter ting litt i perspektiv. Det å være eldst i rekken.Jeg pleide å kalle pappa for *høvdingen".....noen som vet hva datteren til en høvding kalles for? Mest sannsynlig en "datter"  :D 

Det er ikke snakk om å grave seg ned i selvmedlidenhet,for det gjør jeg ikke.Har så mye å være takknemlg for når det kommer til mine foreldre.Ja det er trist at de er borte,veldig trist,men jeg dyrker ikke tristheten og nedstemtheten.Jeg har tenker på dem med kjærlighet og glede og latter og godhet.Selvsagt savner jeg dem!

Hver dag faktisk! Kjører forbi Alta Kirke på vei til jobb eller noe,og sender alltid en tanke til dem der de ligger.Alltid.Det er blitt en vane.Sikkert rart for noen,men for alle de mange som har mistet noen som sto dem nært,så føles det ikke rart.Tar meg i å snakke høyt i bilen,hahaha,ja det er helt sant! Men det føles godt,så da fortsetter jeg med det <3 

Jaja,så hvordan går veien videre da ? Når alle er borte? Har min egen lille familie heldigvis. To fine "unger",den ene voksen med eget liv og samboer i Oslo og junior som også er på full speed inn i "voksenlivet".

Lars  <3 Vi både krangler og bråker og ler og herjer,han er min beste venn på både godt og vondt.Min støttespiller hvis jeg trenger det og ellers en mann med bein i nesen og rak rygg.Er veldig glad i Lars <3  Og man må huske på å le også oppi alt det triste :) 

Ida har skapt seg en karriere i Oslo som musikk/lyd-designer, med Biru Baby (band) på fritida.Samboer med Camilla <3 18/7-2018 blir det bryllup og fest & fanteri med de to flotte jentene.Det gleder vi oss til! Ingenting kan sammenlignes med det å føle tilhørighet og kjærlighet til en annen.

Noah ,som ble 18 i høst,er i full gang med læretid som elektriker .Han ble plutselig så voksen. Full fart i helgene og en kjæreste i Oslo. Det byr selvfølgelig på utfordringer å bo en i nord og en i sør.Men det finnes heldigvis fly. Han er snart  like høy som pappaen og på tur til å bli en voksen mann.

Det er også rart for en mamma og pappa som ikke henger helt med i svingene.Synes ikke det er så lenge siden han var en liten gutt som bygde lego og sprang rundt i nabolaget og fant på guttestreker med kompisene.Men årene går,og det skal de,uigjenkallelig.Heldigvis :) 

 

Høsten 2017 tok jeg et valg.Etter nesten 32 år som ansatt på Klippoteket ,sa jeg opp min stilling der som frisør og begynte 2.januar 2018 på Bech salong.DET var en stor avgjørelse og beslutning å ta , men samtidig en gjennomtenkt en.Jeg har kun jobbet på EN arbeidsplass etter at jeg fikk fagbrev som frisør,på Klippoteket.

Jeg har hatt mange fine år der. Ivar var en fantastisk sjef og kollega og venn.Jeg og han kom alltid grytidlig på jobb og hadde mange kaffekopper og gode samtaler på bakrommet ,før vi åpnet salongen for dagen.Savnet etter Ivar er stort.Han var min mentor og venn,kunne prate med han om absolutt alt.Han hadde vidd og klokskap,samtidig kunne vi ha store diskusjoner om alt og ingenting.En flott mann-Jeg var veldig glad i han og innimellom skikkelig irritert på han pga ulike meninger i våre diskusjoner.Men vi var alltid venner,uansett :) 

Jeg vil gjerne få lov til å "hylle" mine frisørvenner på Klippoteket i løpet av mange år.Og det er mange! Mange har kommet og gått,frisøryrket er ikke en dans på roser.Det er en tung og til tider slitsom jobb.Man må være "på" hele tiden og ha en relativt god fysikk.Man står og jobber hele dagen,det er støy,kjemikalier,mange forskjellige mennesketyper å forholde seg til,alle skal helst bli glade og fornøyde over resultatet.Snittalderen på aktivt jobbende frisører idag ligger på mellom 27 og 29 år.Det sier jo sitt! Der har jeg skutt inn mitt bidrag så det holder i forhold til fartstid og alder :) 

Så! Da var jeg igang på den nye jobben.Og kan ikke annet si enn at jeg stortrives sammen med Camilla,en super kollega men også en god og nær venn.Vi er bare to stk idag på salongen.Stusslig? nei,overhodet ikke-vi blir flere.Søknader er kommet og Camilla har allerede ansatt noen.

Det er en sånn underlig rolig og avslappende atmosfære på Bech salong,nesten litt spa-aktig og kundene elsker det.Det var nok intensjonen også.Kjenner selv på at jeg har godt av litt "lugnere" omgivelser-også pga av mine unevnelige migr1neplager :) 

Er veldig takknemlig for alle de som har valgt å følge med meg til den nye jobben.Jeg er jo ingenting uten kundene mine.Av og til slår det meg:-herlighet hva tenkte du på da du sa opp? Jeg hadde det helt flott på Klippoteket,ikke noe vondt blod imellom noen der og en trygg og godt betalt jobb.Ja hva tenkte jeg ? Jeg tenkte at om jeg noen gang skulle gjøre noe annet så måtte jeg hoppe langt ut av den trygge komfortsonen og gjøre det NÅ :) 

Og sånn ble det.Angrer ikke et minutt selv om jeg savner folkene på Klippoteket. Men kjenner at dette var riktig valg å ta :) 

Og verden er jo ikke så stor,alle veier kan krysses hvis man vil .

Vil veldig gjerne takke for alle årene på Klippoteket og takke Camilla for å ta meg imot med åpne armer.

Men nå er det natt for lenge siden.

Peace out.

-IKI 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Unn Iki Lossius

Unn Iki Lossius

54, Alta

Hei. Jeg har bodd omtrent hele mitt liv i Nordlysbyen Alta.Bortsett fra noen år i Hammerfest,der jeg hadde lærlingetiden min og tok fagbrev som frisør. Jeg er gift med Lars Erling.Han jobber i Em1,som megler og daglig leder.Vi har vært sammen i 20 år,gift snart 17. Sammen har vi Ida på snart 28 og Noah på snart 19. Vi deler også hus med 2 katter,som er blitt familiemedlemmer. Jeg kommer til å skrive litt om alt,det som faller meg inn,både på godt og vondt. Liker interiør,hage,baking og friluftsliv.Og jobben min.+ mye annet Så vil du være med så heng på :) -IKI <3

Kategorier

Arkiv