Det måtte jo bare komme .Demens og pappahjertet og du och jag



Jag och du pappa <3 

 

Sitter her alene på kvelden,det er stille i huset,bare suset fra vaskemaskinen som høres og snorkingen til den ene katta.Mann og sønn sover.Jeg sover ikke.

Jeg tenker..mye...om dagen(e)

Jeg føler en slags sorg.

Den er ikke velkommen,jeg er ikke klar for den.Vil nok aldri bli klar.

Det dreier seg om pappa .Han er den siste jeg har igjen i min familie.Han har vært min bauta og min støtte og trygge havn og alltid vært til stede for meg (og mine).



 

Det er fryktelig vanskelig å skrive dette innlegget,vet egentlig ikke hvordan det kommer til å bli.

Jeg tenker ,tenker ,og minnes og grubler og sørger ,fordi pappa har plutselig forandret seg både fysisk og mentalt i løpet av få uker.

Og det liker jeg ikke,det er skremmende og uvant ,og ikke den pappaen jeg er vant til å omgåes med.

Vi har allltid kunnet gjort ting sammen på Furuly,jeg og pappa.



Kjørt tur i bygda ,han er mektig imponert av Nordlyskatedralen.Kunstnerhjertet hans banker for den :) 


Han elsker å måkke snø :) 

 

Men nå er det værre,han henger ikke med lenger og ikke alle dager er like gode.

Har vært etpar tilfeller der jeg trodde at jeg skulle miste han for godt.Men han har heldigvis kommet seg igjen .


Han fikk slag i januar ifjor men kom seg fort tilbake ,selv om vi nok en gang fryktet at det var slutten.
 



 

Sorg...

Fordi...han ikke skjønner at det er jeg som kommer på besøk.Han blander meg med søsteren sin.Men han blir veldig glad,han lyser opp og ser at det er et "kjent" fjes som stikker innom Furuly.

I samme øyeblikk som jeg sier "pappa" til han blir han litt beskjemmet fordi han tok feil....men det blåser vi bort .



 

Det har skjedd noe med han i løpet av de siste ukene.Han er krokrygget,subber når han går,blikket er litt flakkende og når han snakker er det vanskelig å skjønne hva han sier.Han sovner midt i en setning

Det er fælt,jeg føler at jeg mister han mere og mere, selv om han puster og lever og hjertet hans banker .Og det hjelper ikke å stritte imot.

"Ja men han er jo en gammel mann"-sier flere....ja,men det er likevel like trist å ikke få kontakt lenger,sånn som vi hadde for bare noen uker siden.

Pappa var alltid en glad mann.Han lo mye og skøyeren i han gikk aldri av veien for å tulle og fjase litt.Ser lite av det idag.Han er rolig,men ler usikkert når han ikke skjønner.Han sovner av midt i avislesinga vår og han er ikke istand til å holde igang en samtale.Han ramler ut hvis det blir for mye detaljer og ting å forholde seg til.





 

Da jeg var der igår,holdt han meg så inderlig godt i handa mi og fiklet med armbåndet mitt.Armbåndet fikk jeg av mamma den dagen hun gikk bort.Det var en gave til henne fra pappa og hun bar det så lenge jeg kan huske. Han kjente det igjen.

 

Denne tegningen fikk jeg av han for en tid tilbake ,et selvportrett av han selv :) 

Han fikk ikke til å skrive teksten selv så en pleier gjorde det for han.Han hadde så pen håndskrift,lærer hele sitt voksne karriereliv.



 

Enkelte ting dukker opp i minnet hans og da snakker han,i full fart.Mens andre ting er fjerne og ukjente for han. Han husker Ida.Og Noah.Og Lars.Heldigvis.Da har vi noe å prate om.Han er veldig stolt av oss alle og blir lett rørt hvis jeg forteller at noen av ungene har gjort noe bra.Da renner tårene av glede :) 



 

Jeg er så veldig glad i han <3 Tanken på at han skal bli borte fra meg?

Nei..

 

Jeg har sett på endel gamle bilder i det siste.Pappa var alltid et arbeidsjern,aldri i ro,alltid igang med noe ,og full fart forover.Alltid!

Så det er fryktelig rart å se han redusert og gammel og sliten på sykehjemmet.Klønete når han skal prøve å fixe noe.Han som alltid hadde en løsning på ALT.

Veldig rart for meg å se at han reduseres sånn..

Jeg vet at han har det godt der han er.Men hvem vet hva som rører seg i hans hode? Han er forvirret og siden korttidsminnet er ødelagt ,blir dagene vanskelige for han.Har prøvd å forestille meg hvordan det er ,men det er umulig.

Ja han husker noe og noen.Men det er korte glimt og så er de borte i samme farta.

Man får en ømhet i hjertet når man ser hjelpeløsheten og undringen i ansiktet hans.Skulle ønske at det var mere jeg kunne gjøre for at han skal ha det bra og kunne kjenne på lykke og glede <3 

Jeg fant et minnekort fra kameraet hans som han har på sykehjemmet,og lastet bildene inn på mac`en min.Der var det bilder fra lykkelige dager på ferie sammen med mamma.Friske og glade ansikter.Solbrune.Og med livsmot og liv i ansiktene.Ble både glad og lei meg av å se på de.Lykkelige sammen,gift i over 60 år og plutselig blir alt forandret når mamma går bort.



Men han har oss :) Og vi har han! Enda....



 

Og når han ikke skjønner hvorfor han sørger og hva han savner,da blir det litt vanskelig.Men samtidig tenker jeg at demensen "beskytter" han fra mange tanker om tidligere gleder og sorger .

Jeg tenker på mamma hver dag.Gode tanker,og skulle gitt masse for å hatt en prat med ho,omså bare en liten stund.

Trøster meg med at vi hadde så masse gode stunder sammen, og mamma og pappa var alltid til stede.Alltid! Hadde alltid tid til oss,og hjalp til hvis de kunne.

Er det rart savnet er stort? De dukker ofte opp i drømmene mine,og det er som om de enda er her sammen med oss.

Pappa er nå rundet 93 år og det er såklart en høy alder.Men han lever og puster og er! Jeg klemmer han flat hver gang jeg er der på sykehjemmet,som om det skulle være siste gangen.Og det vet man jo ikke .Heldigvis!

Min største ønske er at han har det godt og at han er harmonisk og rolig og ikke har det vondt.

Pappahjertet <3 

-IKI

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Unn Iki Lossius

Unn Iki Lossius

54, Alta

Hei. Jeg har bodd omtrent hele mitt liv i Nordlysbyen Alta.Bortsett fra noen år i Hammerfest,der jeg hadde lærlingetiden min og tok fagbrev som frisør. Jeg er gift med Lars Erling.Han jobber i Em1,som megler og daglig leder.Vi har vært sammen i 20 år,gift snart 16. Sammen har vi Ida på snart 27 og Noah på snart 18. Vi deler også hus med 2 katter,som er blitt familiemedlemmer. Jeg kommer til å skrive litt om alt,det som faller meg inn,både på godt og vondt. Liker interiør,hage,baking og friluftsliv.Og jobben min.+ mye annet Så vil du være med så heng på :) -IKI <3

Kategorier

Arkiv

hits