Sykehjemsplass-privat eller offentlig ? Dement eller bare gammel og litt sliten ? Pappa er fornøyd



 

 

 

Jeg ser at diskusjonene florerer i media for tiden vedr sykehjemsplasser og sykehjem.Det er både offentlige og private som er i søkelyset og kritikken er hard synes jeg.

Min pappa er dement.Korttidsminnet hans er ganske så ødelagt,så han husker ikke hva dagen har bringt han av gleder og sorger.Men han kjenner meg.Og mannen min,og barna mine.Heldigvis.

Vi har gode stunder sammen.



 

Så et oppslag på nett idag om en dame som betaler 900 000 i året for å få være på et sykehjem der hun selv kan bestemme når hun vil stå opp.Det var også endel andre "goder" hun påpekte,bl.a. får de være med på å bestemme hva som skal være til middag og litt andre ting.

Det er jo kjempefint! For de som faktisk bryr seg om det og som ikke er på pappas nivå.Han hadde nok ikke brydd seg så mye om akkurat det.Fikk han valget om middag ,tror jeg han bare hadde blitt enda mere forvirret.Tror man skal skille mellom de som er demente og gamle og de som ikke er demente og gamle.

Man kan ikke forvente at de to gruppene trenger de samme forholdene å leve under.

Pappa husker aldri hva han har spist til middag samme dag.Men han kan huske favoritt-retten fra da han jobbet på båt,for 60 år siden-noe han kalte "Kaldfjording".



 

Etter at pappa ble redusert og ikke kunne bo hjemme alene lenger,har han vært innom 4 institusjoner.Han har vært innlagt på sykestua pga vond rygg.Han har vært til observasjon på sykehjemmet tilhørende Alta helsesenter.Han har vært på avlastning på Ekornsvingen sykehjem i noen måneder og nå tilslutt har han "bosatt" seg på Furuly sykehjem.

Jeg har fulgt han tett i alle settinger.

Han har alltid fått lov til å sove når han vil.Han liker maten han får servert,han er veldig glad i mat og spiser det han får servert.Jeg ser jo hvor godt de ansatte steller med "sine" og det er god mat og ordentlig mat.Jeg pleier å dra hjem fra han når kveldsmaten blir servert.Det er lettere å forlate han når han får tankene over på noen annet.For det er ikke fritt for at det henger en tåre i øyekroken hans når jeg sier at jeg må hjem.Ikke alltid,men jeg ser det innimellom og det er vondt for meg også.

 

Det jeg ville fram til er at jeg synes det skrives så mye stygt om eldreomsorgen i media for tiden.Jeg kjenner meg ikke igjen i omtrent noe av det.Da tenker jeg jo,er det vi(jeg og pappa) som er heldige med plassen der han er eller er det vi som er for lite kravstore ? Nei,etter at han har hatt gode opplevelser på 4 (!) institusjoner her i bygda,så tenker jeg at det feiler ikke eldreomsorgen her noe som helst.

Glemte å ta med Vertshuset her.Der var han innom noen dager i uka mens han enda bodde hjemme.Fikk middag og prat og sosial omgang med andre likesinnende.Alt dekt av kommunen.Han ble hentet hjemme og bringt tilbake.Og personalet  der ringte meg alltid og fortalte hvordan dagen hans hadde vært.

På Furuly får han mat og stell og en god seng+ masse annet. Der jobber dedikerte ansatte som har tid til en klem og en prat og tilogmed en liten vals om noen hadde lyst på det.Det spilles ball,leses høyt fra avisen eller bøker.Det males og pusles ,noen hjelper til med maten.Det bakes,det er kioskdager,det er andakt,det er turer,det er cafebesøk,det er turer ute i uteområdet.Det måkes sne,det spilles musikk,det er kaffe og vaffel på storstua,det er advenstsfest,julefest.Det er rom for å flire og å ha litt leven .Osv,osv.



Det er lov til å flire å ha et litt gøy på avdelinga :) Pappa syntes snap var hysterisk morsomt :) 







 

Alt dette i tillegg til at de ansatte skal holde styr på alle.Vite hvor de er til enhver tid,ha øyne i nakken og baken og følge med .De skal dusje og stelle,kle på og av og ordne på rommene .Lage mat,trøste og berolige.Sjekke at alle har det bra.Medisinere.

Jeg beundrer de som jobber i denne "etaten"! Ja det er sikkert en givende jobb,men den er nok jammen meg slitsom også.

Og dette er siste reis for beboerne.Her skal de bo til de sovner inn ....de ansatte blir jo glade i sine "gjester" og det er sikkert tungt for de også å ta farvel med de gamle når de går bort. Som mamma sa før hun gikk bort-"husk på det Unn,jeg og pappa lever i livets solnedgang"-vakkert beskrevet men samtidig trist <3 

Poenget mitt var egentlig : -er IKKE  imot private sykehjem,overhodet ikke .De trengs,for det er kø.MEN ikke si at det offentlige tilbudet er så dårlig at man må velge svindyre private plasser.Det stemmer ikke.Iallfall ikke her i byen 

 

-IKI

 

2 kommentarer

Jon Einar

20.03.2017 kl.20:08

Så fint å lese i disse tider da alt skal være privat og kommunale tjenester ofte nedsnakkes.

Unn Iki Lossius

24.03.2017 kl.07:43

Jon Einar: Ja tenker at det er på sin plass og framheve alt det flotte som gjøres for de de eldste i samfunnet vårt.Det som kommer fram i media er jo som oftest kun det negative

Skriv en ny kommentar

Unn Iki Lossius

Unn Iki Lossius

54, Alta

Hei. Jeg har bodd omtrent hele mitt liv i Nordlysbyen Alta.Bortsett fra noen år i Hammerfest,der jeg hadde lærlingetiden min og tok fagbrev som frisør. Jeg er gift med Lars Erling.Han jobber i Em1,som megler og daglig leder.Vi har vært sammen i 20 år,gift snart 16. Sammen har vi Ida på snart 27 og Noah på snart 18. Vi deler også hus med 2 katter,som er blitt familiemedlemmer. Jeg kommer til å skrive litt om alt,det som faller meg inn,både på godt og vondt. Liker interiør,hage,baking og friluftsliv.Og jobben min.+ mye annet Så vil du være med så heng på :) -IKI <3

Kategorier

Arkiv

hits