Tiden etterpå.Det er så stille på en måte.Alt er snudd på hodet



 

 

Tiden har gått så fort.....

Etter at pappa valgte å forlate oss den 24.mai

En vakker dag,sola var framme,pappa hadde vært i strålende humør store deler av dagen.Jeg og Lars var der sammen med han.Lars fikk fram smilet og latteren hans og jeg kunne lene meg litt tilbake og bare betrakte to av de mennene i mitt liv ,som jeg elsker så høyt.Det var fliring og skratting på høyt nivå.Lars er flink sånn! Han klarer å få de fleste i godt humør,selv om man egentlig bare har lyst til å legge seg ned å hyle .



 

Etter at pappa gikk bort havnet jeg selv i et vakuum.

Etter å ha brukt masse tid og energi og tanker på pappa,ble det plutselig HELT stille...

Helt stille!



 

Surra rundt hjemme med sorgen og tankene og all planlegging i forhold til begravelsen.Plutselig slo det meg " Nå har du tid til å stikke bort på Furuly og besøke pappa".......hm,nei,det skal du ikke.

Han er ikke der lenger.

Dette har dukker opp i hodet mitt HVER dag siden pappa sovnet inn.HVER dag.

Det er rart,og jeg venner meg ikke til det.

Jeg savner pappa og kontakten vi hadde.

Jeg savner de ansatte der.

Jeg savner kaffelukten som spredde seg på avdelinga hans, som en forlokkende befrielse og pause.

Jeg savner de andre beboerne der og de pårørende som hørte til dem.

Jeg savner det å ha et sted å gå til  der jeg kunne finne ro og glede sammen med bautaen min.Var så innmari glad i pappa,savner han så fælt,men tror jeg stenger det litt inne.Gråten sitter fast,får den ikke ut ,men skulle ønske jeg kunne dratt bort og holdt han i handa en siste gang og fortalt han hvor mye han har betydd for meg,alt jeg er takknemlig for og hvor glad jeg er i han .

"Æ og du pappa" 



 

Så kommer dagene etterpå....

Barndomshjemmet skal renskes for alt som var nært og kjært.Mamma og pappa var hobby-kunstnere.Pappa var sølvsmed + alt det andre kreative han holdt på med .Likeså mamma,håndarbeid var hennes "varemerke".I huset fantes det masse som de 2 hadde kreeert og produsert,med hjerte og innlevesle.

Man kan ikke ta vare på alt,selv om man vil,og det er så vanskelig å velge ut hva som skal taes vare på og hva som skal rett og slett kastes?

Det er kjempevanskelig.Men som sagt ,noe må bare bort.Håper man kan gi bort noe,at noen har bruk for det mine foreldre brukte mye tid på å skape.

Imorgen skal jeg fylle ut masse papirer vedr skiftet.Jeg og min bror skal enes om deling av ting og tang.Egentlig er jeg mest opptatt av det som har verdi ikke bare kastets og blir søppel.Ønsker at noen kan ha nytte av det.

Det å miste begge foreldre på relativt kort tid er en tøff smell å ta imot.

Den største i skrekken i livet ,når man er "barn",er å miste sine foreldre.Deretter kommer det barn til verden og da er man SÅ redd for at det skal tilkomme dem noe.

Heldigvis har vi sunne og friske barn.Men det er en veldig rar følelse å tenke på at nå er både mamma og pappa borte.Skal aldri se noen av dem igjen.

Har en grav å gå til og der "snakker " jeg med dem begge.Det trøster.

Tiden etter et dødsfall er full av tanker.Full av undring,fortvilelse ,håpløshet og endring.

Man har så mye oppi hodet,både savn og alt det praktiske som følger på.

Jeg er selv så rastløs,MÅ gjøre noe hele tiden,samtidig som man er sliten og føler seg helt på felgen.Men det er nok normalt.

Tiden leger alle sår sies det,setter min lit til det,selv om jeg ønsker savnet av mamma og pappa velkomment likevel.Jeg har vært heldig.

Vil takke alle som fulgte pappa til sitt siste hvilested,takk for alle kondolanser,alle klemmer ,alle blomster hjem til oss.Hjertefred  <3 





 

-IKI

 

 

Da var det kommet.Det endelige siste farvel.Å miste bautaen i livet sitt

 



 

 

Pappa er ikke her mere iblandt oss.

Onsdag i forrige uke gikk han bort.Det er ufattelig og sårt og vondt.

Jeg har alltid vært en pappa-jente.Han har lært meg så mye.Om alt og også om de tingene som egentlig ikke var så viktige i den store sammenhengen,men som har gjort at jeg er blitt den jeg er.Han og mamma sammen om det som skulle bli meg.

Har alltid hatt et tett og nært forhold til mine foreldre.



 

Alltid..

Mamma og pappa var de jeg stolte på og som jeg kunne snakke med.



 

Alltid..

Da mamma ble uhelbredelig syk ,hadde vi mange stunder med snakk om hvordan blir livet for alle etterhvert? Mamma var veldig klar i sin tale og var veldig realistisk.Men ho var veldig bekymra for pappa og hvordan det skulle gå med han den dagen ho gikk bort.

Jeg og Lars lovte henne at hun ikke skulle bekymre seg.Vi skulle hjelpe til og vi skulle sørge for at pappa hadde det bra etter hennes bortgang.

Vi  gjorde alt vi kunne for den stakkars mannen i ettertid og det ble gjort med glede ! Aldri et ork eller et slit.Alltid fint og givende å få lov til å være en ressurs  i livet til noen  <3 

Historien har ingen begynnelse og ingen slutt.

Pappa har alltid vært der for meg.Er så utrolig glad i den gamle kroken som nå har forlatt oss.Livet ble veldig vanskelig og slitsomt og utfordrende for han på slutten.

Hjertet mitt blødde for han.Det var ikke godt å se hvordan han slet med de siste timene av sitt liv.

Men de to dagene og natten før han gikk,var helt magiske.Vi skratta og lo,vi sang ,han spiste litt, vi så på bildet av hans elskede kone,min mamma og Lars sin svigermor.Mamma og pappa var gifte i over 60 år .



 

Vi holdt hender og klemmene gikk det mange  på dusinet av .Pappa likte veldig godt å bli holdt i handa,han ble roligere da . Lars og han hadde noen fine stunder sammen.De  hadde latterkrampe innimellom ,det var helt herlig stemming på rommet hans.

Vi hadde det så fint ! Det var ganske enkelt  umulig å tenke at dette var en mann som ikke hadde lang tid igjen.

Personalet på Utsikten er fantastiske.Uten dem hadde ikke de siste dagen av pappas liv blitt så bra.Vi er evig takknemlige for alt de englene gjorde for at pappa skulle få en verdig slutt på livet.

Alle små tegn på forbedring hos den syke,blir veldig STORE hos oss som  er pårørende .....Jeg var sikker på at han var over kneika og at "imorra blir alt bra".

Men sånn ble det ikke.Alt forverret seg utover dagen og tilslutt klarte ikke kroppen mere.

Pappa sovnet inn onsdag i forrige uke på ettermiddagen.

Åh,bare fælt og trist...

Plutselig hadde jeg ingen igjen.Å ja såklart,jeg har Lars og Ida og Noah.Men ingen foreldre.Nei...

Har gått 2000 runder med meg selv i ettertid.Nei jeg har ren samvittighet.Tror pappa var glad og fornøyd på Furuly.Tror at mine besøk betød noe  ,at han følte seg ivaretatt.

For min egen del kan jeg si at jeg er så glad for å ha vært der .Ofte! Men alltid med stor glede.Er så innmari glad i pappa.At han ikke er her lenger,er veldig rart og trist.

Jeg og mine skal leve videre.Pappa skal få en verdig avslutning og han skal forenes med mamma <3 Det er godt å tenke på .

Vi vil hedre minnet om en pappa,svigerfar og bestefar.

Ida,Noah,Lars og meg selv  <3 

-IKI-

 

 

 

TABU -fordi det er viktig å prate om det



 

 



 

 

 

Blir man noen gang klar ? 

De siste ukene og dagene har laget et stort kaos i hodet mitt.

Ja,pappa har vært dement og syk i flere år.

Ja,men han har vært tilstede.

Hans gode humør og tilstedeværelse har betydd så mye for oss.

Pappa har alltid vært en glad mann.Med smilet på lur og en skøyen kommentar til den som var i nærheten.

Men sånn er det ikke idag.

Det er noen uker siden ting endret seg .Pappa ble mere og mere glemsk,han sov mye  ,han kunne sovne midt i en samtale.

16.mai var jeg hos han.Vi satt sammen i stua,jeg prøvde å få igang en samtale med han.Han svarte med "tja" og "ha" og ikke noe mere.Bortsett fra at han smilte til meg når han ikke forsto.

Vi valgte å ikke hente han hjem til oss på 17.mai.Dette  fordi vi etter samtaler med personalet på Furuly,fant ut at det ville bare bli slitsomt for han.

 



 

 

Men så var jeg tilbake på avdelingen.Jeg og min forhenværende svigersøster Ragnhild .Jeg  har et veldig godt forhold til Ragnhild.Hun er et fantastisk (med) menneske! Er veldig takknemlig for å ha akkurat henne i mitt  og pappas liv <3 

Sjokket over synet som møtte meg var stort.Pappa satt nedsunket i en rullestol,helt borte fra omverden.

Kvelden før hadde han selv gått til sengen da han skulle sove.Morgenen etter var "beina borte" under han.Han klarte ikke å holde seg oppe og gå selv lenger.

Det er grusomt å se hva sykdommen gjør med en man er så inderlig glad i.Og man står hjelpeløs på sidelinja,det er ingenting man kan gjøre.

Prøvde å snakke med han,satt på gulvet foran han og holdt han i hendene.Han var veldig urolig og vred på hendene sine hele tiden,og klemte rundt handa mi til knokene ble hvite.

Ragnhild snakket også rolig til han, men vi fikk ingen respons.Han bare satt der med øynene halvveis oppe,og blikket var rettet nedover som om han så på "ingenting".

Snakket litt med sykepleier og hun informerte oss litt om hva som var gjort vedr behandling i løpet av dagen.

Nye medikamenter ble startet opp med for noen dager siden,og antibiotikakur,da mye tyder på at han har en infeksjon i kroppen.

Kunne han enda bare ha fortalt oss om han har vondt noe sted?

Min største bekymring er ikke når han forlater denne verden.Min aller største bekymring dreier som om hvordan han har det .Om han er redd? Har han angst? Vondt? Er han lei seg ? Forvirret ? 

Han sitter jo bare der og kan ikke formidle noe.Han lager noen lyder men det er ikke mulig å sette det sammen til ord eller setninger.

Har så innmari vondt av han.

Det var så godt å ha Ragnhild med seg dit.Hun er så rolig og realistisk og setter ord på ting på en måte som roer meg ned.Har grått mange modige tårer de siste dagene.Er ganske sliten,både fysisk og også oppi hodet.

 



 

Prøver å leve som normalt,Lars er sendt på topptur,Noah sover,men det surrer i bakhodet hele tiden,kjenner at jeg har puls .I hodet.

Informerte mine barn om den alvorlige tilstanden igår/natt.

Vi vet ikke lenger når pappa ikke er her mere.Tar en dag av gangen,sykdommen er lunefull.

For noen uker siden skrev jeg i et innlegg at "demensen beskytter pappa på den måten at han ikke husker og ikke vet hva han skal savne"-tenkte da at det på en måte var en postiv ting.Det var det DA,idag er det ikke sånn.

Grunnen til at jeg velger å skrive om pappa og sykdommen ,er fordi det hersker så mye usikkerhet og uvitenhet knyttet til det å være dement.Det er i tillegg veldig tabubelagt å snakke om.Vet at pappa ikke ville ha hatt noe imot at jeg gjør dette.Ville aldri gjort det hvis det ikke var for at jeg kjenner han så innmari godt.

Definisjonen på demens i følge Wikipedia:

 

"Demens er ervervet kronisk nedsatt kognitivt funksjonsnivå (forstandsaktivitet) i tillegg til redusert daglig funksjonsnivå i jobbsammenheng og i private sammenhenger. Tilstanden er relatert til varig, ervervet hjerneorganisk dysfunksjon som kan skyldes en rekke ulike sykdommer såvel som traumatisk skade. Det foregår flere forandringer i hjernen, som leder til gradvis tap av mental kapasitet.

Avhengig av hvilken sykdom som forårsaker demensen, eller hvilke hjerneområder som er rammet, vil etablering av nye minnespor, språk, oppmerksomhet og eksekutive funksjoner, motorikk, osv. kunne rammes. En del personer utvikler personlighetsforandringer med for eksempel manglende innsikt, dårlig dømmekraft og aggressivitet. Andre symptomer er angstdepresjonhallusinasjoner, mistenksomhet, vrangforestillinger, tvangsmessig adferd, sviktende evne til å utføre praktiske handlinger samt manglende evne til gjenkjennelse. "

Med pappa startet det i det små med å somle bort nøkler og lommebok og sertifikat.Han sa selv at "husken" var litt lurvete og var litt irritert på seg selv siden han alltid har hatt en stor ordenssans og til tider vært litt pirkete på hvor ting har sin plass.

Det tar noen år før sykdommen tar ordentlig tak i han.Det blir noen bom-turer til butikken,mamma sender han for å kjøpe melk og brød og han kommer hjem med appelsiner og risgrøt.Det var nesten litt tragikomisk i starten.

For å si det sånn så var det mye ferdigrøt i kjøleskapet der i huset .

Etterhvert ble det ganske ille.Mamma var alvorlig kreftsyk i flere år og hadde ikke selv mulighet til å kjøre bil.Hun ble ofte dårlig av å dra ut og prøvde å unngå det så mye hun kunne.Derfor ble det til at pappa skulle fixe og ordne og handle osv.

Da mamma ble så syk at hun ble sengeliggende,flyttet jeg hjem til dem.Dette var på våren 2014.Vi plasserte campingvogna vår utfor huset i Åslia og der bodde jeg for å være til hjelp når det trengtes.Mamma hadde fått alt av utstyr og materiell for å kunne være hjemme istedet for på sykestua.

Men det at pappa var blitt såpass dement gjorde at det ikke fungerte så godt der hjemme.Hjemmesykepleien var innom og stelte med mamma,så hun fikk godt stell.Men pappa kunne glemme at hun var syk og kunne dra avgårde på besøk eller holde på med noe ute i timevis,og da ble mamma liggende inne ute av stand til å feks komme seg på toalettet.Hun trengte hjelp til det.Derfor flyttet jeg dit den siste perioden av mammas liv.

Det fungerte greit i samarbeid med hjemmesykepleien.

Men pappas demens tiltok da mamma gikk bort på sommeren.Han kjørte hvileløst rundt i bygda på leit etter mamma.Han kjørte bil,ja,det gjorde han helt fram til oktober. Oktober 2014 fikk han en voldsom smell i ryggen.For å få kommet seg opp på toalettet på nettene,ringte han meg og Lars for å få hjelp.Da var det bare å hive seg i bilen.Klokka kunne være 04.-05. på natta.Han var så fortvilet og forsto ikke at han kunne ringe hjemmesykepleier.

Han fikk et midlertidig opphold på Ekornsvingen,for å komme seg av ryggplagene og få medisinering og fysioterapi.Der roet han seg ikke, for han var jo ikke så preget av sykdommen enda.Han ville bare hjem.Jeg var der omtrent hver dag for å roe han ned og for å få han til å skjønne at det var helt nødvendig at han ble der til han var god i ryggen.Han godtok forklaringen min men var urolig likevel.Jeg tok han ofte med hjem til oss for at han skulle få litt avlastning fra sykehjemmet og for at han skulle få kose med kattene våre.Han var så glad i kattene.

Tida gikk og personalet på Ekornsvingen syntes at det ikke var noen god ide å sende han hjem etter at det egentlige oppholdet hans var over.Og sånn ble det at pappa aldri kom hjem til huset sitt igjen.Han ble på Ekornsvingen til over nyåret og fikk da plass på Furuly.

Jeg fikk beskjed om å hente noen ting fra huset hans,som jeg skulle møblere det nye rommet hans med på Furuly.Lars var kjempesyk og lå med influensa og Noah var ikke hjemme,så jeg måtte ordne det alene.Vinter,mørkt,iskaldt og med mange tanker i hodet.

Da jeg sto inne i mitt barndomshjem og skulle finne ting og tang til rommet,falt det noen tårer.Jeg ante ikke hva jeg skulle ta med.Tok nattbordet,en lampe,radio,2 lenestoler og et trillebord.Og klær.Og bilder av barnebarna,og veggteppet som mamma hadde vevd.Jeg hadde jo aldri vært med på noe sånt før.

Heldigvis kom Lars seg på beina ,dagen etter,sånn at vi fikk fraktet den store hjørnesofaen hans til rommet hans.Han fikk et stort, nydelig rom med utsikt over sjøen

Fikk beskjed om at rommet måtte helst være ferdig ordnet før pappa kom dit første gang.Og det er jo forståelig.

Reaksjonen hans da jeg og Lars hentet han og vi gikk inn for første gang på Furuly,på rommet hans,var helt spesiell.

Han ble så glad over å se kjente og kjære ting! Bildet av mamma gjorde jo at han ble lei seg ,men det måtte være der det også.Vi brukte mye tid på å forklare han at kona hans gjennom 60 år var borte for godt.Tilslutt ordnet vi med en tekst ned på bildet med datoen da hun gikk bort.Det hjalp han å huske det bedre.



 

 På Ekornsvingen hadde han bare en seng og klærne sine.Men det var også forståelig,siden han bare skulle være der midlertidig.

Tida han har hatt på Furuly har vært fin,for både oss og han. Har trasket opp de trappene til avdelingen veldig mange ganger nå.Og det har faktisk aldri vært et ork.Har alltid gledet meg til å tilbringe tid sammen med han .

 



 

Så til nå har pappa altså bodd på Furuly i over 2 år.Han får verdens beste stell av dedikerte ansatte.I perioder har det vært mye vikarer og det føles innimellom litt problematisk.For meg.Tror ikke at pappa merker så mye til det,men jeg føler ofte behov for å snakke med ansatte som kjenner han godt.

Den første tiden på Furuly var pappa sprek og oppegående.Han deltok aktivt i samtaler,leste og det var egentlig bare kortidsminnet som var borte.Vi snakket mye om huset i Åslia,han lurte på hva som skulle skje med det.For å skåne han mest mulig,sa jeg ingenting om at det kom til å bli tømt og solgt etterhvert.

Han ble så glad når vi kom på besøk!

Tok han med hjem ved alle høytider og merkedager,bursdager og sånne dager da det er naturlig å være sammen med familien.Lars likte å lage middag til han,vi prøvde å finne på mat som vi vet han liker ekstra godt.

Men etterhvert som tiden går,ser vi at pappa blir veldig sliten av å bli med hjem.På julaften sovner han midt i alle julegavene.Besøkene her blir færre og tilslutt er det ikke anbefalt å ta han ut fra sykehjemmet.Det skjønner vi.Sykdommen trer gradvis fram og vi ser hele tiden nye tegn på at det ikke er som før.

Men han er liksom stabil likevel og vi kan snakke og lese avisen og tulle og flire litt.Ser på bilder,av Noah og Ida,for dem husker han.Og Lars.Og kattene.

Helt til for noen korte uker siden....

Da gikk det plutselig utfor bakke i full fart og her er vi nå.

Man blir aldri klar,ikke sant ? 

-IKI 

 

 

 

 

 

Da er beskjeden kommet.Nå vet vi hvorfor ting er vanskelig

Denne  teksten sier så masse.

Det sies at demente trenger ikke å huske deg eller meg,men følelsen av et lykkelig øyeblikk sammen med noen ,gir "lykkelige følelser" i mange timer etterpå,uten at den syke vet hvorfor eller hvem som var der og skapte følelsen.

 

 

 

 

 

Etter at jeg postet forrige innlegg om pappa har det skjedd mye.

Det er med tungt hjerte og sorg  jeg må fortelle at han nå bare forsvinner for meg og Lars og ungene.

Han er ikke lenger med meg når jeg er der og besøker han.Han er stille,sitter og fikler med det som er innen rekkevidde.Igår var det jakken min og igjen armbåndet mitt han ville kjenne på og studere.

Jeg fikk et stort smil og en hand og holde i da jeg kom . Men da jeg spurte om vi skulle gå og sette oss i stua,så han bare på meg med store øyne og smilte til meg ,på en undrende og usikker måte.

Han forsto ikke hva jeg sa og hva jeg mente.

Jeg ble stående der med han og holde han i hånden.Han var ustødig og måtte lene seg mot veggen.Jeg syntes han hadde blitt mindre på en måte.Tynnere og ansiktet var magrere,trekkene i ansiktet mere markerte og hudfargen så ikke så fresh ut som den pleier.



 

Fikk han omsider med meg inn i stua og manøvrert han ned i en stol-spurte om han hadde lyst på kaffe,han nikket.Men da kaffen ble servert ,studerte han bare koppen og skjøv den innover på bordet. Etterpå ville han sette den ned på gulvet.Pappa har aldri gjort sånne rare ting før.

Jeg hentet saft til han, for jeg kunne se at han hadde matrester i munnen.Det så stusslig ut...

Han drakk av glasset, men fikk en skikkelig hostekule og brakk seg og holdt på.Ble bekymra,har aldri sett han så redusert, fysisk sett,før.

Sykepleier kom og sa at "vi skal pusse tennene etterpå" for å glatte litt over at han faktisk ikke klarer å svelge maten  ordentlig lenger.

Jeg har googlet og lest og sjekket og holdt på på nett for å finne ut av de store forandringene vedr pappa de siste ukene.

Kom fram til,i min egen lille nettboble,at han må jo ha hatt et slag ? Ting har jo rast avgårde de siste ukene,pappa er uigjenkjennelig,både fysisk og mentalt.

Jeg har vært så fortvilet over at han har endret seg så enormt på få dager.

Pga av sykemeldinger og vikarer på hjemmet,har jeg ikke  hatt noen å spørre om hva det er som skjer med han.Men så endelig kommer en av de faste tilbake og jeg har flere samtaler med henne på tlf vedrørende pappa.Det var SÅ godt å endelig å snakke med noen.Hun var like sjokkert som meg,da hun kom tilbake på jobb etter sykemeldingen,og så hvordan pappa hadde gått kraftig tilbake.

Pappa har bodd på Furuly i over 2 år og han har vært stabil i helse og også psykisk hele tiden.Jeg og han har hatt masse moro,mange koselige  stunder,vi har lest,løst kryssord,malt og tegna,vi har flirt og han er jo en skøyer,så det har vært gode tider.

Jeg skjønner at den tida er forbi.

Jeg og pappa kommer aldri mere til å føre en samtale.

Jeg kan ikke vise han bilder av mine barn og forvente han kjenner dem,han kjenner nok ikke meg heller lenger.

Vi kan ikke ha avis-stund,igår,da jeg ga han dagens avis,snudde han den opp/ned og bare satt med den i handa.Forsto ikke ...



 

Han er blitt så krokete i ryggen,dårlig til beins og ustødig,så det å spasere en tur er uaktuelt.

Jeg tør ikke å  ta med noe godt til han i frykt av at han skal sette det i halsen,han sliter veldig med å svelge.

Så ble det endelig bekreftet av legen på Furuly,pappa har mest sannsynlig hatt et slag nylig.

Alle tegn tyder på det.

Han hadde et slag i januar ifjor, men kom seg veldig fort tilbake etter det.

Denne gangen ser det desverre ikke så lyst ut.

Det er med stor sorg jeg bare må innfinne meg med at jeg får ikke min kjente og gode pappa tilbake denne gangen.

Sorg...

Ja det er en sorg.

Jeg mister han bit for bit ,dag for dag,for hvert besøk jeg har  hos han.

Idag var det 17.mai og for første gang i mitt lange liv,har jeg ikke tilbrakt noen timer sammen med han på dagen.Ifjor hentet jeg han hjem til oss og vi hadde noen koselige stunder her hjemme sammen med Lars og Noah og venner.Det var siste gangen.

Alt som er en "siste gang" er vanskelig.

Veldig vanskelig.

Man venner seg til ting etterhvert,men akkurat nå har det kommet på så mye og pappa er ikke lenger i min verden.Hjertet mitt gråter,jeg tenker alt for mye og jeg savner pappa.Masse.



 

Snart er jeg nok helt uten det som var min  familie.Er veldig takknemlig for at jeg har mine barn og mannen min Lars,min svigerbror Morten og mine svigerforeldre.Føles mindre ensomt da.

Milepæler kommer på rekke og rad,noen vil man være foruten,men det hjelper så lite å prøve og stritte imot.

Imorgen skal jeg dra til pappa og gi han en god klem.Like mye for at jeg trenger den selv, som fordi jeg ønsker at han skal føle nærheten og godheten i det å få en klem.

Utrolig glad i pappa,han er det siste jeg har igjen og jeg savner hans egentlig "han" enormt.

Husk å være til for hverandre  mens man enda har hverandre <3 

-IKI

 

Me ,myself and I. Hva tenker du om deg selv ? Våg å være deg .Våg å si at du vil være deg



 

 

Idag har jeg (vi) vært i en konfirmasjon.Og da treffer man på venner,venners venner,familien til vennene osv,osv ...

Selve festen var fantastisk! Foreldre og slekt av konfirmanten bød på seg selv så det holdt! Det var latter og tårer og sentimentalt og morsomt om hverandre.Kleenexen ble brukt for å si det sånn.



 

Her var det en mix av finnmarkinger og en stor del av gjestene var fra Nederland, siden pappaen til konfirmanten er derfra.

Det er vel litt typisk meg å "betrakte" og "se" og på en nysjerrig måte "observere" folkene rundt meg.Jeg er veldig opptatt av det virkelige liv og elsker feks "reality-serier".Fordi det handler om det reelle? Livet? Meg og deg?

Alle er seg seg selv (likt?) og det er spennende at vi er forskjellige.



 

Jeg selv hadde klemt på meg bunaden idag .Den føltes litt trangere enn ifjor......Merkelig .... Pytt,pytt,skal vel klare å skvise inn litt koldtbord og noen kakestykker uansett.

Jepp,som sagt så gjort.Har en tendens til å lange innpå MASSE når det kommer til middagsmat,ALLTID,og ikke noe unntak idag.

Med den følgen at min endra bedre halvdel fikk rett i sine megetsigende blikk ift matinntaket mitt.Jeg ble stappmett og stinn og bunaden føltes som et korsett fra h......

Satt der en stund og ønsket at jeg kunne dra hjem og la valkene og bilringene få slippe løs fra stengselet.... og at jeg kunne få trukket pusten uten at alle knapper og hekter i bunaden minnte meg på at "hello",du har spist for mye og trimma for lite siden sist du skvisa på deg bunaden.

Det er like spennende hvert år!

Tenkte i mitt stille sinn om det er noe magisk man kan gjøre? Fordi jeg skal i en ny konfirmasjon neste helg....hadde vært supert å kunne pustet uten at alt strammet både her og der ....

Nei sånne hurtigkurer finns ikke.Punktum.

Sommeren står for døra(meh...ser ikke sånn ut da ) og da skal man jo kaste klærne og sprade rundt i bikini (minikini) og kaste alle hemninger over bord.

Tja...sliter litt med den.

Cellulitter sa du ? Jada,har plenty.Strekkmerker etter svangerskap ? Nei der slapp jeg unna,siden jeg "valgte" å føde 3 mndr for tidlig. Keisersnitt? Og jada,går helt opp til navelen min,skikkelig lite flatterende,MEN det var nødutgangen til min elskede datter Ida,så det er helt ok med stygg og arrete "søm" helt opp navelen.Bryr meg ikke litt.

Men kjenner på den at det ikke er så lett å være fri og kaste alt til side i forhold til kropp og sol og sommer og nakenhet.Jeg har mine terskler og for meg er de innimellom veldig høye og forsere.Kan ikke hjelpe for det.Jobber med saken.Har forresten gjort det i sikkert 30 år (minst)....

Men tenker mine tanker rundt det ofte,nå når sommerferien i Italia snart står for døren.Vi skal reise dit sammen med 2 andre familier.Gleder meg masse! Men....det er jo selvfølgelig et "men" og det handler om det å være fri...

Fri til å være seg selv,tro på seg selv,være fornøyd med seg selv....

Hvem er det 100% ??

Det er et vanvittig press på alle aldre ift det idag

Det ene året skal man være tynn som en strikk.Året etterpå skal du ha rompe som en brasiliansk ,eksotisk 20-åring . Magen skal være flat.Kinnene skal være runde,brynene høye,leppene fulle,håret blankt ,kontoen fet(hvor kom det inn ? ),mannen atletisk og fyrrig,man skal være aktiv,trene masse,poste alt på insta,barna skal lykkes,man skal ha status i yrket sitt,maaaaaange venner,man skal ha tid til alt!! Hvis man føler for å bare ligge på sofaen en kveld med en halvlunken øl eller et glass vissen prosecco,så føler man at man ikke er tilstrekkelig oppe og går.For i 2017 er det full fres på alle arenaer.

nejjj....Man må tillate seg å være bare seg selv innimellom.Punktum!

Viktig!

Jeg er HELT avhengig av alenetid.Sliter med tull og tøys og migrene(heftig til tider)

Og da trenger jeg tid for meg selv. Og det får jeg,heldigvis.

Det er stor forskjell på å være ALENE og på å være ENSOM .

Og SÅ hadde jeg tenkt å utfordre ALLE .

Når det kommer til selvfølelse og selvtillit.

Nevn 10 ting som du synes er positivt vedr deg selv....

Og nr 2...nevn 10 ting du synes er negativt vedr deg selv....

 

Jeg kan begynne :

10 negative :

Kontrollfreak

For forsiktig

Kjedelig?

Kunne ha slanket meg litt?

Hisser meg opp i diskusjoner

"Må" si min mening

Kan lett spore av i sosiale sammenhenger med alkohol innblandet

Har masse cellulitter ;P

Er litt for hjemmekjær

Burde sluttet å røyke

Er ræva på slalomski

Er dårlig på å ta imot kritikk

Spiser for mye middagsmat!!

 

Kjapt oppsummert.Faktisk flere enn 10 (negative) 

 

Så nå skal jeg prøve å nevne 10 positive ting vedr meg selv

Innerst inne veldig snill(tror jeg )

Flink til å bake ? (.....)

Har masse trofaste kunder så velger å tro at jeg er flink i faget mitt ? 

Mener selv at jeg er en lojal venn

Liker å tro at jeg gjør hverdagene enklere for mannen med mine kromspring 

Glad i dyr.Særlig katter 

Synes jeg har ganske fine og lange øyevipper  :P 

Prøver å holde hus og hjem i orden 

Bryr meg om de jeg har rundt meg ? 

Det er vanskelig å rose seg selv...kom ikke i mål

Nå sover alle andre i huset mitt.Takknemlig for å ha et hus med tak over.Og å ha mann og barn som jeg har et godt forhold til. Elsker mine 2 barn og mannen i mitt liv .Sier ikke at veien er rak og slette og rett fram,det er mye "grums" og møkk som man kunne vært foruten,men det er ikke min lille familie som er årsaken til det



 

Nå skal jeg sove og drømme og bare være meg noen timer.

-IKI
 

 

 

 

 

Det måtte jo bare komme .Demens og pappahjertet og du och jag



Jag och du pappa <3 

 

Sitter her alene på kvelden,det er stille i huset,bare suset fra vaskemaskinen som høres og snorkingen til den ene katta.Mann og sønn sover.Jeg sover ikke.

Jeg tenker..mye...om dagen(e)

Jeg føler en slags sorg.

Den er ikke velkommen,jeg er ikke klar for den.Vil nok aldri bli klar.

Det dreier seg om pappa .Han er den siste jeg har igjen i min familie.Han har vært min bauta og min støtte og trygge havn og alltid vært til stede for meg (og mine).



 

Det er fryktelig vanskelig å skrive dette innlegget,vet egentlig ikke hvordan det kommer til å bli.

Jeg tenker ,tenker ,og minnes og grubler og sørger ,fordi pappa har plutselig forandret seg både fysisk og mentalt i løpet av få uker.

Og det liker jeg ikke,det er skremmende og uvant ,og ikke den pappaen jeg er vant til å omgåes med.

Vi har allltid kunnet gjort ting sammen på Furuly,jeg og pappa.



Kjørt tur i bygda ,han er mektig imponert av Nordlyskatedralen.Kunstnerhjertet hans banker for den :) 


Han elsker å måkke snø :) 

 

Men nå er det værre,han henger ikke med lenger og ikke alle dager er like gode.

Har vært etpar tilfeller der jeg trodde at jeg skulle miste han for godt.Men han har heldigvis kommet seg igjen .


Han fikk slag i januar ifjor men kom seg fort tilbake ,selv om vi nok en gang fryktet at det var slutten.
 



 

Sorg...

Fordi...han ikke skjønner at det er jeg som kommer på besøk.Han blander meg med søsteren sin.Men han blir veldig glad,han lyser opp og ser at det er et "kjent" fjes som stikker innom Furuly.

I samme øyeblikk som jeg sier "pappa" til han blir han litt beskjemmet fordi han tok feil....men det blåser vi bort .



 

Det har skjedd noe med han i løpet av de siste ukene.Han er krokrygget,subber når han går,blikket er litt flakkende og når han snakker er det vanskelig å skjønne hva han sier.Han sovner midt i en setning

Det er fælt,jeg føler at jeg mister han mere og mere, selv om han puster og lever og hjertet hans banker .Og det hjelper ikke å stritte imot.

"Ja men han er jo en gammel mann"-sier flere....ja,men det er likevel like trist å ikke få kontakt lenger,sånn som vi hadde for bare noen uker siden.

Pappa var alltid en glad mann.Han lo mye og skøyeren i han gikk aldri av veien for å tulle og fjase litt.Ser lite av det idag.Han er rolig,men ler usikkert når han ikke skjønner.Han sovner av midt i avislesinga vår og han er ikke istand til å holde igang en samtale.Han ramler ut hvis det blir for mye detaljer og ting å forholde seg til.





 

Da jeg var der igår,holdt han meg så inderlig godt i handa mi og fiklet med armbåndet mitt.Armbåndet fikk jeg av mamma den dagen hun gikk bort.Det var en gave til henne fra pappa og hun bar det så lenge jeg kan huske. Han kjente det igjen.

 

Denne tegningen fikk jeg av han for en tid tilbake ,et selvportrett av han selv :) 

Han fikk ikke til å skrive teksten selv så en pleier gjorde det for han.Han hadde så pen håndskrift,lærer hele sitt voksne karriereliv.



 

Enkelte ting dukker opp i minnet hans og da snakker han,i full fart.Mens andre ting er fjerne og ukjente for han. Han husker Ida.Og Noah.Og Lars.Heldigvis.Da har vi noe å prate om.Han er veldig stolt av oss alle og blir lett rørt hvis jeg forteller at noen av ungene har gjort noe bra.Da renner tårene av glede :) 



 

Jeg er så veldig glad i han <3 Tanken på at han skal bli borte fra meg?

Nei..

 

Jeg har sett på endel gamle bilder i det siste.Pappa var alltid et arbeidsjern,aldri i ro,alltid igang med noe ,og full fart forover.Alltid!

Så det er fryktelig rart å se han redusert og gammel og sliten på sykehjemmet.Klønete når han skal prøve å fixe noe.Han som alltid hadde en løsning på ALT.

Veldig rart for meg å se at han reduseres sånn..

Jeg vet at han har det godt der han er.Men hvem vet hva som rører seg i hans hode? Han er forvirret og siden korttidsminnet er ødelagt ,blir dagene vanskelige for han.Har prøvd å forestille meg hvordan det er ,men det er umulig.

Ja han husker noe og noen.Men det er korte glimt og så er de borte i samme farta.

Man får en ømhet i hjertet når man ser hjelpeløsheten og undringen i ansiktet hans.Skulle ønske at det var mere jeg kunne gjøre for at han skal ha det bra og kunne kjenne på lykke og glede <3 

Jeg fant et minnekort fra kameraet hans som han har på sykehjemmet,og lastet bildene inn på mac`en min.Der var det bilder fra lykkelige dager på ferie sammen med mamma.Friske og glade ansikter.Solbrune.Og med livsmot og liv i ansiktene.Ble både glad og lei meg av å se på de.Lykkelige sammen,gift i over 60 år og plutselig blir alt forandret når mamma går bort.



Men han har oss :) Og vi har han! Enda....



 

Og når han ikke skjønner hvorfor han sørger og hva han savner,da blir det litt vanskelig.Men samtidig tenker jeg at demensen "beskytter" han fra mange tanker om tidligere gleder og sorger .

Jeg tenker på mamma hver dag.Gode tanker,og skulle gitt masse for å hatt en prat med ho,omså bare en liten stund.

Trøster meg med at vi hadde så masse gode stunder sammen, og mamma og pappa var alltid til stede.Alltid! Hadde alltid tid til oss,og hjalp til hvis de kunne.

Er det rart savnet er stort? De dukker ofte opp i drømmene mine,og det er som om de enda er her sammen med oss.

Pappa er nå rundet 93 år og det er såklart en høy alder.Men han lever og puster og er! Jeg klemmer han flat hver gang jeg er der på sykehjemmet,som om det skulle være siste gangen.Og det vet man jo ikke .Heldigvis!

Min største ønske er at han har det godt og at han er harmonisk og rolig og ikke har det vondt.

Pappahjertet <3 

-IKI

Sosiale medier og det som værre er

Ikveld har jeg tenkt,og tenkt og atter tenkt.....

På sosiale medier....

Det er ikke alltid at de tilfører oss noe godt-Alle poster bilder og ting vi er stolte av eller noe fra dagens "happeninger".

Vi har visst alle fått et enormt behov for å publisere hva vi holder på med og det å få "likes" betyr snart mere enn å snakke med ektemann/kone,nabo eller venn/venninne.

Jeg opplever det som om at man fjerner seg mer og mer fra det virkelige liv.

Jeg har en sønn på 17.Han går på elektro på 2. året.Han er en glad og positiv gutt.Snill som  dagen er lang og glad i mamma og pappa og søsteren,som bor i Oslo.

MEN,han lever mye av sitt liv gjennom spill på nettet....Og han har mange venner der.For meg ,som ikke er i samme bås som han,blir  litt skeptisk  til "nettbuddies".Selv om jeg selv er mye på nett ,med bloggen min og med insta og snap og FB og alle de andre plattformene man MÅ være på.For ikke å snakke om pinterest og twitter.

Det er ikke lenger sånn at ungdommene møtes hver dag og finner på noe.Neida,en sjelden gang møtes de til pizza og film og det høres latter og støy fra gutterommet.Som oftest høres prat og litt stemmer fra rommet til junior,men da sitter han alene der og snakker i en mikrofon....med andre...Helt normalt! Faktisk..

Jaja,sånn er det blitt.Kan ikke gjøre så mye med det uansett hvor mye jeg ønsker  å røske opp i det og si at "nei kom deg ut i frisk luft og treff vennene dine" ...

Ja men mamma,det er ingen som er ute lenger,det er ikke som da du vokste opp..

Pfffrr,neivel? Og han har selvfølgelig rett.Utviklingen har gått helt bananas,iallfall i forhold til hva jeg hadde tenkt .Men har skjønt at det er HELT normalt,normene er ikke de samme som før.Forsmeldelig ja? Men akkurat sånn

er det og sånn blir det visst.

Jeg ser også at på nett brukes "likes" helt bevisst i forhold til å "heie" eller ikke heie på en  persons innlegg.Det kan virkelig såre at man aldri får et "klikk" eller en tilbakemelding fra en venninne eller hva det måtte være for noe man deler fra sitt innerste av det innerste.MEN,akkurat som at jeg ikke bifaller alt mine "venner" på FB skriver,så kan jeg ikke forvente at andre skal like mine skriblerier.

Men det er litt rart når man har hatt en god venn, eller nabo eller kollega og når man utleverer seg selv og virkelig er ærlig,så er det stille som  i graven etterpå.Jeg er ikke lei meg ,men jeg kjenner på det at nå er det blitt sånn at vi SKAL ikke belønne noen.Det er bedre å være stille og ikke si noe positivt om noen,for da havner jeg selv i et dårligere lys ? Er det noen som skjønner hvor jeg vil ? Sosiale medier har tatt en helt annen vending enn det de hadde før.

Jeg tar det egentlig litt med ro,men føler for å rydde i vennelista mi på FB.Har egentlig ikke så mange gode venner hverken der eller i det virkelige liv.Tror ikke at det er så normalt å ha 500-1000 gode venner ? Hadde blitt utslitt :D 

Så imorgen blir det nok en gang rydding og "sanering",trenger egentlig bare de som betyr noe for meg selv .Er sikker på at alle dere som leser er enig.

Og på slutten må jeg bare takke alle 17 000 som har klikket inn på bloggen min  i løpet av den korte tiden jeg har blogget.Evig takknemlig for alle meldinger og tilbakemeldinger.Tusen takk <3 Klæm 

-IKI

 

 

Gulrotkake med sjokolade og chili og lime -og masse krydder

 



 

En litt annerledes variant av gulrotkaken. Hvis du er på diett kan du slutte å lese nå og heller ta gulroten bar :) 

Her kommer oppskrifta : 

Selve kaka: 

3 egg 

2,5 dl nøytral matolje (feks soyaolje, solsikkeolje eller druekjerneolje)
350 gram sukker (kan reduseres til 275 gram)
2 ts vaniljesukker
2 ts kanel
1/2 ts muskat,1/2 t kardemomme,1/2 ts vaniljepulver(fåes på Bunnpris) 1/4 ts ingefær
1/2 ss natron
1/2 ss bakepulver
325 gram hvetemel
100 gram mørk kokesjokolade, finhakket
400 gram gulrot, revet
1 chili,rød,finhakket,uten frø og innmat

Kremen til å ha oppå etter at den er stekt og avkjølt : 

100 gram romtemperert smør
250 gram melis
200 gram romtemperert kremost, naturell
1-2 ss vaniljesukker  

Saft av en halv lime 

SÅNN GJØR DU : 

Sett ovnen på 180 grader. Pisk sammen egg, sukker og olje til massen blir lys.



 

Sikt i hvetemel og de øvrige tørre ingrediensene og bland røren forsiktig sammen. Rør i hakket kokesjokolade og chili. Riv gulrøttene (jeg pleier å rive ca halvparten på den fineste delen av råkostjernet, og den andre halvparten på den groveste delen). Vend inn gulrøtter i deigen.





 

 

 Ha deigen i en liten, bakepapirkledt langpanne. I oppskriften anbefales en form på ca 20×30 cm. Jeg brukte en form som måler 22×32 cm, og det fungerte veldig bra. Stek kaken på rist midt i ovnen på ca 180 grader i ca 60 minutter. Sjekk med kakenål! Min kake var perfekt etter 50 minutter, så her lønner det seg å følge med mot slutten. Avkjøl kaken i formen. Hvelv den ut og fjern bakepapiret. Sett kaken på et egnet fat.

Mens kaken avkjøles lager du kremen.Det er enkelt.Hiv alt oppi en rørebolle til mikseren din og pisk ivei til det blir en luftig og kremete topping.Om du synes kremen er for løs kan du ha i litt mere melis,men det bruker ikke jeg å gjøre.Synes det er godt når kremen er litt "løs" 



Lykke til 

 

-IKI 

 

 

Sykehjemsplass-privat eller offentlig ? Dement eller bare gammel og litt sliten ? Pappa er fornøyd



 

 

 

Jeg ser at diskusjonene florerer i media for tiden vedr sykehjemsplasser og sykehjem.Det er både offentlige og private som er i søkelyset og kritikken er hard synes jeg.

Min pappa er dement.Korttidsminnet hans er ganske så ødelagt,så han husker ikke hva dagen har bringt han av gleder og sorger.Men han kjenner meg.Og mannen min,og barna mine.Heldigvis.

Vi har gode stunder sammen.



 

Så et oppslag på nett idag om en dame som betaler 900 000 i året for å få være på et sykehjem der hun selv kan bestemme når hun vil stå opp.Det var også endel andre "goder" hun påpekte,bl.a. får de være med på å bestemme hva som skal være til middag og litt andre ting.

Det er jo kjempefint! For de som faktisk bryr seg om det og som ikke er på pappas nivå.Han hadde nok ikke brydd seg så mye om akkurat det.Fikk han valget om middag ,tror jeg han bare hadde blitt enda mere forvirret.Tror man skal skille mellom de som er demente og gamle og de som ikke er demente og gamle.

Man kan ikke forvente at de to gruppene trenger de samme forholdene å leve under.

Pappa husker aldri hva han har spist til middag samme dag.Men han kan huske favoritt-retten fra da han jobbet på båt,for 60 år siden-noe han kalte "Kaldfjording".



 

Etter at pappa ble redusert og ikke kunne bo hjemme alene lenger,har han vært innom 4 institusjoner.Han har vært innlagt på sykestua pga vond rygg.Han har vært til observasjon på sykehjemmet tilhørende Alta helsesenter.Han har vært på avlastning på Ekornsvingen sykehjem i noen måneder og nå tilslutt har han "bosatt" seg på Furuly sykehjem.

Jeg har fulgt han tett i alle settinger.

Han har alltid fått lov til å sove når han vil.Han liker maten han får servert,han er veldig glad i mat og spiser det han får servert.Jeg ser jo hvor godt de ansatte steller med "sine" og det er god mat og ordentlig mat.Jeg pleier å dra hjem fra han når kveldsmaten blir servert.Det er lettere å forlate han når han får tankene over på noen annet.For det er ikke fritt for at det henger en tåre i øyekroken hans når jeg sier at jeg må hjem.Ikke alltid,men jeg ser det innimellom og det er vondt for meg også.

 

Det jeg ville fram til er at jeg synes det skrives så mye stygt om eldreomsorgen i media for tiden.Jeg kjenner meg ikke igjen i omtrent noe av det.Da tenker jeg jo,er det vi(jeg og pappa) som er heldige med plassen der han er eller er det vi som er for lite kravstore ? Nei,etter at han har hatt gode opplevelser på 4 (!) institusjoner her i bygda,så tenker jeg at det feiler ikke eldreomsorgen her noe som helst.

Glemte å ta med Vertshuset her.Der var han innom noen dager i uka mens han enda bodde hjemme.Fikk middag og prat og sosial omgang med andre likesinnende.Alt dekt av kommunen.Han ble hentet hjemme og bringt tilbake.Og personalet  der ringte meg alltid og fortalte hvordan dagen hans hadde vært.

På Furuly får han mat og stell og en god seng+ masse annet. Der jobber dedikerte ansatte som har tid til en klem og en prat og tilogmed en liten vals om noen hadde lyst på det.Det spilles ball,leses høyt fra avisen eller bøker.Det males og pusles ,noen hjelper til med maten.Det bakes,det er kioskdager,det er andakt,det er turer,det er cafebesøk,det er turer ute i uteområdet.Det måkes sne,det spilles musikk,det er kaffe og vaffel på storstua,det er advenstsfest,julefest.Det er rom for å flire og å ha litt leven .Osv,osv.



Det er lov til å flire å ha et litt gøy på avdelinga :) Pappa syntes snap var hysterisk morsomt :) 







 

Alt dette i tillegg til at de ansatte skal holde styr på alle.Vite hvor de er til enhver tid,ha øyne i nakken og baken og følge med .De skal dusje og stelle,kle på og av og ordne på rommene .Lage mat,trøste og berolige.Sjekke at alle har det bra.Medisinere.

Jeg beundrer de som jobber i denne "etaten"! Ja det er sikkert en givende jobb,men den er nok jammen meg slitsom også.

Og dette er siste reis for beboerne.Her skal de bo til de sovner inn ....de ansatte blir jo glade i sine "gjester" og det er sikkert tungt for de også å ta farvel med de gamle når de går bort. Som mamma sa før hun gikk bort-"husk på det Unn,jeg og pappa lever i livets solnedgang"-vakkert beskrevet men samtidig trist <3 

Poenget mitt var egentlig : -er IKKE  imot private sykehjem,overhodet ikke .De trengs,for det er kø.MEN ikke si at det offentlige tilbudet er så dårlig at man må velge svindyre private plasser.Det stemmer ikke.Iallfall ikke her i byen 

 

-IKI

 

"Ja men du ser jo ikke syk ut ?" Migrene og alle utfordringene rundt sykdommen


Først litt info :

"Migrene er anfall med ensidig, pulserende hodepine som varer 1/2-72 timer. Det er en nevrologisk sykdom. Ordet «migrene» er avledet fra gresk ημικρανίον (hemikrani, smerte som rammer en side av hodet). I enkelte tilfeller har migrene vart opptil 162 timer, da følger gjerne oppkast og høy feber med.

Det er en forbigående ubalanse i nervesystemet som blant annet gir dunkende smerter (Smertene varierer fra anfall til anfall), nedsatt evne til effektiv tenkning, kvalme, lys-, lyd- og luktømfintlighet og talevansker. Migrene forverres ofte ved fysisk aktivitet.[1]

Migreneplager debuterer som regel i puberteten og inntreffer sjelden etter 35-årsalderen. Omtrent 16 % av alle kvinner og 8 % av alle menn er rammet av migrene. Nesten 20 % opplever et eller flere migreneanfall i løpet av livet.[2]

Mer enn 500 000 personer i Norge har migrene.

Man kan skille mellom to former for migrene, med og uten aura. Migrene med aura (også kalt klassisk migrene) innebærer et forstadium til anfallet med symptomer fra forskjellige deler av nervesystemet. Vanligst er synsopplevelser som kan minne om lyn eller sølvtråder i synsfeltet, eller som at deler av synsfeltet blir uklart og forsvinner innen hodepinen setter inn. Men prikking (parestesier), stikking eller lammelser i armer, bein eller ansikt kan også forekomme. Enkelte får talevansker. Migrene uten aura (vanlig migrene) har intet tydelig forstadium selv om det er vanlig at man føler seg trett og irritabel.

Årsaken er ikke fullstendig klarlagt. Man mener at et kjemisk stoff i kroppen får blodkarene til å trekke seg sammen og deretter blir utvidet. Smertene kommer i den fasen hvor blodårene utvider seg.[4]

Migrene er trolig arvelig. Andre migreneutløsere er ostappelsinersjokoladesukkerrødvinalkohol, søvnmangel, stress, hvile etter stress, sult, sterke sanseinntrykk og menstruasjon.[5] Koffeinholdige drikker som kaffete og cola kan også utløse migrene hos enkelte. Koffein kan noen ganger virke mot migrene, og det kan derfor hjelpe med kaffe, te, cola, koffeintabletter osv."

 

Tenkte jeg skulle skrive litt om min "hemsko" i livet mitt.

Migrene.

Bare ordet migrene får meg til å krympe .Migrene er noe jeg ikke unner NOEN å ha eller oppleve.Jeg er ikke så glad i å "reklamere" for sykdommen/tilstanden min,men tenker at det er greit å snakke litt om det siden det angår meg og mitt veldig ofte.

Jeg gjør ikke så stort vesen av det hjemme,familien min vet hva det er og når de store anfallene kommer vet alle hjemme hva som gjelder. Stille og mørkt rom,uten matlukt ,eller lukt generelt.Jeg vil helst bare være i fred i senga mi da,og det må være fri passasje til badet og doen.Ved et skikkelig fælt anfall kaster jeg opp hvert kvarter i 10-12 timer i strekk.

 

Det er slitsomt! Og utmattende.....man får ikke sove pga kvalmen som bølger fram og tilbake.Så da ligger man bare der og venter og venter til man får hastet inn på do og kastet opp.Så roer det seg i 10-12 minutter før det bygger seg opp til neste runde med oppkast.

JA,det er helt fælt og man ønsker bare å få sove og la det gå over.Men det gjør det ikke før kvalmen gir deg,helt umulig å få sove før det.

I tillegg til kvalmen,dundrer smerten i hodet,alltid på den ene siden.Den kan bytte side i løpet av anfallet,men det blir ikke noe bedre av den grunn.



 

Jeg fikk mitt første alvorlige anfall da jeg var 12 år.Lekte gjemsel i nabolaget hjemme da jeg fikk dobbeltsyn og aura.

Aura kan se ut som dette omtrent : 



 

Satte meg inntil en trestamme i skogen husker jeg og ble kjemperedd.Mamma og pappa var på besøk den ettermiddagen og jeg dro hjem alene i panikk.Da de kom hjem fant de en hysterisk datter på sofaen som så dobbelt og hadde veldig vondt i hodet.

Vi fikk time hos nevrolog ,tok EEG og diagnosen kom kjapt.Migrene.

Jeg var bare 12 år-og den følger meg enda den dag i dag.

For å si det sånn,så spiser sykdommen opp masse av den tida jeg skulle ha brukt på andre ting.

Hvis jeg stresser inni hodet mitt med noe så kommer den snikende med en gang.Sover for lite,spiser for uregelmessig,tenker for mye,har for tett program på jobben,bekymrer meg for mine barn,skal reise noe sted,spiser feil mat,noe uforutsett oppstår,hvis jeg ikke har fullstendig kontroll på ting som skal skje,impulsive forslag om ting som skal gjøres,alt som ikke er ren rutine kan vippe meg over og sette igang et anfall.

Jeg tror ikke at familien synes at jeg lager mye "fuss" og oppstyr rundt det lenger.Jeg har fått en veldig god anfallsmedisin,som virker hvis jeg får tatt den i rett tid. Hvis den blir tatt for sent blir det et anfall som får herje i 10-12 timer.Men er blitt så dreven at jeg klarer å snu veldig mange anfall med medisin.HELDIGVIS :) 

Migreneanfall er invalidiserende mens det står på.Finnes faktisk et tilfelle der et menneske ble frikjent for mord under et migreneanfall (!) Det er ekstremt,men da er vi inne på noe som kalles selvmordshodepine.Jeg har heldigvis ikke den type anfall.

Nevrologene på UNN elsker meg,eller de gjorde det inntil jeg sa stopp på å teste ut mere kjemi.

Jeg testet ALT mulig av preparater.Bivirkiningene var nesten værre enn migrene-anfallene til tider.Men jeg ville bidra og tenkte at det var viktig å stille seg til disp siden jeg var et hardt rammet tilfelle,og verdt og forske på.



 

Det endte tilslutt med utvikling av anoreksi(bivirkning av et medikament),apati og forgiftning.

DA sa jeg stopp.....

Okeida,jeg ble tynn som en strikk,men resten var til å gråte av.

Da kom jeg dit at jeg sa ifra til nevrologisk avdeling på Unn at jeg ikke ville mere.Kroppen var full av piller og kjemi og jeg var lei og utslitt og ingenting hjalp på anfallene.

Så tilslutt kom vi fram til en anfallsmedisin som jeg kunne leve med.Ja det er bivirkninger på den også,trykk i brystet,armene føles tunge og det kan minne om et hjerteinfarkt.MEN jeg vet at det er forbigående og tatt i rett tid så hjelper det meg å "ri" over anfallet på en ganske god måte.

Å jobbe som frisør med en sånn sykdom er til tider utfordrende.Anfallene kommer jo bare plutselig og det er håpløst å stå på jobb og behandle kunder da.Heldigvis har jeg et veldig godt samarbeid med NAV og med  arbeidsdgiver,som er smidig.For ikke å snakke om alle de faste kundene mine som er så forståelsesfulle og snille med meg.Og mannen i mitt liv som hjelper meg når det står på som værst.

"Ok,men det er jo bare litt hodepine"-kan noen si .....nei det er ikke bare "litt" hodepine

Men jeg har lært meg å leve med det,jobben og alle mine kollegaer vet hvordan det er,familien min forstår og jeg har fått en ok måte å leve med det på.Klager ikke,er takknemlig for at det ikke dødelig,det er bare veldig ubehagelig mens det står på

Noen ting forsaker jeg lett for å unngå anfall.Jeg har f.eks ikke smakt på rødvin siden jeg var 18 år,og det begynner å bli en stund siden.Rødvin er en stor trigger til migrene.



 

Men de eneste gangene jeg synes det er dumt med den rødvinen er når jeg (vi) blir invitert på ost og vin hos kjente.Vin er en stor trigger og det er lagret ost også.Da tar jeg med medbrakt :) 

 

-IKI

 

Eksteriør,uteplass,hage og jacuzzi .Kreativiteten boblet over :) Masse bilder av prosessen



 

 

For noen år siden bestemte vi oss for å totalrenovere/oppgradere uteområdet  vårt.

Som sagt,så gjort  MEN.....det tok lang tid å få alt på plass.

Etter påske ,samme året ,sa Lars ,at nå river vi den gamle terassen og hiver oss rundt.Ja,såklart,jeg var med på notene,MEN hadde ingen anelse om hvor lang tid dette prosjektet skulle ta .HELDIGVIS! Hadde gitt opp før vi begynte om jeg hadde ant omfanget av tid og jobb.

FØR : (og under riving) 











 

Jaja,vi rev den gamle terassen i april.Jeg var like ivrig som min handy-man,helt til han sa " belag deg på en sommer UTEN terrasse og soleplass" ...... ???? Nei det går ikke? Joda sier mannen,sånn blir det .Punktum! 

Det kom nysne underveis........pffff



 

Og sånn ble det!

Ok,hvem bryr seg egentlig om den Nord-Norske sommeren? Det var møkka-vær store deler av en sommeren,så å ligge strøken i bikini ble det lite av uansett.

Hadde vel aldri festlig forestilt meg hvor mye jobb det ble med den hagen.Vi jobba MASSE! Hver dag ,etter jobb, til langt på natt.Og planla underveis hvordan vi ville ha det  der ute.

 

 

Det værste er jo at man ikke ser de tingene som virkelig kostet både tid,krefter og penger.De ligger UNDER platten.Graving,isolasjon,avretting med maskin,planering,støping av mur osv,osv. Vi fikk lagd en skikkelig solid mur der vi villa ha fundament til veggene til gapahuken. 











 

Vi bar enorme mengder og kilo med stein,Noah bidro også.Hele familien i sving.

Ble litt slark i arbeidsbuksa.Perfekt til sommerkroppen :) 



 

Og for å si det sånn,så var jeg møkklei av å male det som skulle bli  gelender og levegg,4 strøk på 4 sider på hvert bord. Det var ganske mange meter med 4 strøk på 4 sider . Et evighetsprosjekt.Da Lars i ettertid "luftet" at han så for deg hele hagegjerdet i samme design,kjente jeg at det blir ikke MEG som maler da.Det er en vannvittig jobb.Men om det finns ferdig grunnet eller malt materiale ,i den dimensjonen,stiller tingene seg i et annet lys 







 

Holdt på til langt på natt,mange netter.Heldigvis er det ikke mye bråk fra en pensel i sving :) Tror ikke jeg forstyrret noen der jeg sto halv tre på natta.

Vi senket NED hele terassen til bakkenivå og det har vi aldri angret på.Ved å gjøre det kan man ta bort stusslig og sliten plen ,og heller  få mere areal  å boltre seg på . Lykke! :) 







 

Vi rev på våren og var ferdig på senhøsten,rett før frosten  (!) 

Det var en LANG sommer uten uteområde 

Lars er flink på snekring og planlegging av det man ikke ser (under platten)





 

Jeg er god på å male (Lars hater det ) og på å pynte og fjase når alt er ferdig.Og god på kaffekoking og ølkjøling og å oppvarte arbeidsfolket :) 

Som dere ser av FØR-bildene var det en helt standard og ordinær terrasse vi hadde.Da vi kjøpte stampen og satte den oppå,ble det ikke plass til å snu seg omtrent på platten.Så vi måtte gjøre noe.

Det ble som sagt sene kvelder og mye tenking og fundering.Vi måtte også ha godkjenning fra kommunen siden vi bygde rett på tomtegrensa.Det gikk greit .Så vi bygde langs hele grensa og "koblet" oss på garasjen til naboen med leveggen.Da ble det lunt og fint.

Ble veldig fornøyd med liggende lekter som levegger og gelender 





 

Inni gapahuken bygde vi sittebenker med oppbevaring under.Spotter i taket med dimmer og ekstra kontakter for diverse lys og lysslynger (til jul ) 












Vi (jeg) er velig glad i nøytrale "farger" så det ble sort & hvitt som gikk igjen ute også.Og litt grått (gulvet) Da ble det en hvit og en sort vegg i gapahuken.Det funket veldig fint,morsom detalj 






Som sagt så jobbet vi dag og natt ......



 

Vi satte også en katteluke i den ene sida av sittebenken,med isolert rom  inni,til kattene.Da har e en lun plass å krype inn i på vinteren.

Ifjor sommer beiset jeg hele platten i Shimmergrå,med påfølgende betennelse i armen.Den er enda ikke helt god etter maraton-malingen.Har endel beising igjen,vi har ca 200  kvadratmeter platt rundt hele huset.

Av restene etter bygginga av levegger,bygde jeg en stor "potteskjuler".Lars ler enda av den,den er skjev og rar.MEN jeg bygde den selv :) Oppi den har jeg puttet et tre som får lys på seg rundt juletider.Koselig :) 





 

Midt i den ene siden av platten vokser det en plante som min mamma plantet der for mange år siden.Den ble beholdt da vi rev den gamle platten,og den nye platten ble bygd rundt planten-Det er koselig å ha et levende minne etter mamma <3 





 

Så uteområdet brukes hele året.Vi måker bort all sne hele vinteren,og det kan til tider være en god treningsrunde.Det er MYE platt å måke.Men om vi bare lot sneen ligge,kunne vi ikke brukt området.



Vi bygde også en "grillbenk",med god plass til å kokkelere og lage mat på.Den var helt ferdi sommeren etter. 







 

I oktober hadde vi innvielse av herligheten.Klappet oss på skuldrene etter å brukt hele våren og sommeren på å få snekret sammen noe vi faktisk var både stolte og glade av/for. I tillegg rakk vi ferie i Sverige i 3 uker , hos gode venner ,og fiskedøgn i Altaelva.Utrolig hva man klarer bare man har lyst og overskudd :) 





 

 

Og sånn ble resultatet :







 

-IKI 
 

 

 

Superenkle og supergode POLARBRØD



 

 

Endelig fikk jeg lagt ut oppskriften på polarbrødene.Hadde lovt noen det for lenge siden ,men nå er den her. 

Disse er ikke vanskelige å få til og gode er de.

Du kan velge om du vil ha de "litt" sunnere og bruke litt grovt mel også ,eller gå for den søte varianten med mere sukker og bare hvetemel.

Jeg legger ut oppskriften på de som er litt grovere.



 

 

Du trenger : 

#grovbakstmel

#hvetemel

#melk(hvis du ikke tåler melk,erstatter du bare melkemengden med vann ) 

#vann

#salt

#sukker/sukrin

#gjær

#olje

Alt det tørre blandes i en bolle,dvs,400 gram grovbakstmel+930 gram hvetemel+20 gram sukrin/sukker+1/2 ts salt.Bland godt,

Mål opp 4 dl vann og 4 dl melk,løs opp gjæren i vesken (eller bruk tørrgjær i det tørre ) og ha deretter i 4 ss olje.



Du må bruke maskin for å elte deigen.Her i huset er det bestemors gamle Kenwood som gjør jobben med de litt større deigene.



 

Jeg pleier å ha væsken oppi blandebollen først.Da unngår man at det blir melrester i bunnen av bollen når man er ferdig med eltingen.

Så oppi mixe/blandebollen med det våte.Bruk eltekrok. Sett maskinen på lav fart og tilsett den tørre blandingen litt og litt.La maskinen gå på lav/middels hastighet i ca. 10 minutter.Det er avgjørende for resultatet at deigen blir jobbet med så lenge.

Sett til heving med plast og kjøkkenhåndkle over.Plasten underst.La deigen stå lunt og uten trekk ,så dobler den seg .







 

Dette blir en veldig smidig og god deig og jobbe med.Du skal normalt ikke trenge noe til utbakingen.Hvis deigen ,mot formodning,skulle henge seg fast,kan du ha litt olje på bakeflaten.Jeg trenger aldri det.

Denne deigen veier i overkant av 2200 gram= ca. 22 polarbrød 

Nå skal du lage emner.

Jeg veier hvert emne,så de blir like store.100 gram i hvert emne er passelig.



 

Form en bolle og kjevle den ut til ca 1/2 cm tykkelse.Pass på at de ikke blir for tykke,da blir det boller istedet.De hever endel i ovnen.



 

Legg de på plate,stikk masse hull med f.eks  en spisepinne.Stikk helt igjennom,det skal være hull,ikke bare prikket i deigen.



 

Etterhev i ca 10 min på et lunt sted.

Stek på 225 grader midt i ovnen i ca 10 minutter.De skal ikke være brune på oversiden men under skal de ha litt farge.

Avkjøl på rist,under KLEDE.Dette viktig  for at de skal bli myke og gode.



For å lykkes med gjærbakst er det smart å bruke romtempererte ingredienser.Kaldt mel og kald væske gjør at deigen "jobber" sakte.Lunk gjerne vannet før du blander i melken.Rommet du baker i må også være lunt.Kald trekk ødelegger heving og etterheving.Disse er perfekte til frysing.Man kan tine de i full fart i brødrister eller på 180 grader varmluft noen minutter.



 

 

Lykke til 

PS: Vil du ha de helt hvite og søtere,bruker du 60 gram sukker og 1350 gram hvetemel ( ikke grovt mel i det hele tatt) ,ellers samme fremgangsmåte.

-IKI

 

Her skal du få et MIDDAGSTIPS av meg Supergod THAI-suppe



 

Tom Ka Gai

 

Litt trøtt på å finne på noe godt til middag ? Det blir iallfall jeg.Ofte.

Men her skal du få oppskrift på en kjempegod suppe,Tom Ka Gai

Den kan lages på 100 forskjellige måter,men jeg har funnet en jeg liker veldig godt.Eller det vil si,jeg ble tipset om oppskriften av min gode venninne Mina.Det var hos henne jeg smakte den første gang.

Så,det du trenger er :

#ingefær
#kinesisk hvitløk
#chili (uten frø)
 #grønnsaks-buljongterninger

#kokosmelk
#grønn curry paste
#kyllingfond/hønsebuljong
#kyllingfilet
# brokkoli
# gulrøtter
#løk

#ris

# thai-fiskesaus (jeg pleier å droppe den)

#sweetchili-saus

#lime

Så til "verket"

Hakk opp ingefær (en passelig bit ca 4x2 cm),3-4 chili(uten frø),2 kinesiske hvitløk veldig smått og hiv det oppi  en kasserolle/gryte  sammen med etpar grønnsaksbuljong-terninger og litt vann,ca 4 dl.

Kok opp og la det koke til vannet er kokt inn.Det kan ta litt tid,ca 10-15 min alt etter som hvor sterk varme du bruker.Pass på å ikke svi det.



 

Hell oppi 2 bokser med kokosmelk,light hvis du er på slankern og fet hvis du vil at suppen skal bli veldig fyldig og god.Jeg tar en av hver,helgarderer.Innbiller meg at jeg blir tynn,samtidig som suppen smaker godt :) 

Deretter har du i 1 ss grønn karripasta,1 ss kyllingfond(jeg bruker sånn kapsel fra Toro),1 ss fiskesaus(hvis du har) og 1-2 ss søt chilisasus.Det hele skal koke hele tiden mens du holder på.

Press 1 lime oppi.Det er lettere å få ut all safta av lime`en hvis du ruller den hardt på kjøkkenbenken først.Da blir den "mør" og slipper safta lett.Du må smake deg litt fram,kan hende du vil ha 2 lime.Lime`en tar bort litt av kokos-smaken.

Skjær opp kyllingfilet (ca 700 gram eller mer) i terninger,ca 2x2 cm og oppi gryta med dem.Kok videre,kyllingen trenger litt tid ,ca 10-15 minutter.

Nå kan du salte og pepre og smake suppa litt til.

Tilsutt skjærer du løk og gulrot i syltynne strimler og har oppi.Jeg bruker en sånn sak som ser ut som en stor blyantspisser til å strimle opp gulrøttene.Se bildet.







 

 

Da koker de fort og det gir en morsom effekt i suppa.Oppi gryta med begge deler.Kok videre noen minutter.

Tilslutt deler du brokkoli i små "bunter" og har oppi.Kok opp en siste gang og herligheten er ferdig.

Server med ris og godt brød til 

Lykke til

-IKI

 

 

Om å være UNIK

Dette ordtaket synes jeg er "UnikT" i sin helt spesielle form-det sier alt.Det er et fantastisk ordspill .Med mening 



 

 

 

Og jeg er jo ekstra heldig siden jeg er Un(n) Ik(i) 

Det finnes bare en av meg! Heldigvis vil kanskje noen si,heldigvis sier også jeg.Det er bare jeg som er meg.



 

Mye mulig det er midtlivskrisen som presser seg fram,men ble plutselig i det filosofiske hjørnet her jeg sitter på en lørdagskveld.

Sønnen suller med noe på rommet sitt.Vi har kosa oss og lagd taco og spist og skravla.Mannen i mitt liv er på repøvelse,i MANGE dager.Men det skal vi overleve.

Så jeg ble sittende litt her for meg selv og kom til å fundere litt over det å være unik.

 

Ordet UNIK betyr :



 

 

Jeg er MYE  på sosiale medier,leser mye der og ser mye på bilder på feks Instagram og Pinterest.Det er jo en enorm tilgang på inspirasjon og påfunn og morsomme og interresante ting og tang,som popper opp.Overalt!

Masse spennende og nytt og ukjent .Noe gammelt og kjent også.Men det som slår meg er at vi ,menneskene,er alle så forskjellige.Tenker ikke på utseendet,for der blir vi faktisk mere og mere lik hverandre etter som tiden går.Vi mixer hudfarger og raser og jeg er sikker på at om 100 år er vi alle sammen lysebrune.Da er det ikke "hvite" og "mørke" hudfarger lenger.

 Skjønnhetsindustrien sørger også for at vi higer etter idealet med fylte lepper,rynkefrie panner,opererte øyelokk og nye pupper og alt det andre vi kan fixe på.Jeg er ikke imot det,enhver må få lov til å bestemme selv over sin egen kropp og hva som evt skal gjøres med den.Vi kan alle få langt hår på noen timer,vi kan farge det,vi kan bruke fargede linser på øynene,vi kan fake med kroppen og bruke hold-in og push-up og lift-up og "hold ut" og "hold kjeft"

Jada,jeg har også exstensions.Har hatt det i 15 år,er en skikkelig extensionsjunkie.Har sagt at jeg skal gå igjen på salongen vår ,med langt grått hår og spøke, når jeg går bort ;) 

Mannen min lovte meg silikonpupper i 40-årsgave......40-årsdagen kom --og gikk.Ingen nye pupper.Sitat Lars: " jeg hadde bare råd til en " Såee .....Hahaha det ble med tanken,ingen silikon på meg .Sikkert like greit,er ikke misfornøyd med de jeg har.Jeg "jukser" også med sminke og fake-bryn og jeg skviser meg inn i et lite h...... av en hold-in strømpebukse når jeg skal pynte meg i kjole.Eneste fordelen med det,er at det blir så tight at man ikke klarer å spise noe særlig.Ulempen er at det er et gubba liv å gå på toalettet i løpet av festen pga det trange "hylsteret".Noen som kjenner seg igjen ? 



 

 

Omtrent 90 % av de unge jentene som er innom salongen hos oss har samme hårlengde og design på fargen,samme kule  (les: veldig  dyre) ytterjakke,de ser naturlige og freshe ut.Og veldig like hverandre .Selv om det selvfølgelig er særegne trekk ved alle så er de ganske like.Det er ofte personligheten som skiller dem fra hverandre.Snillpike-syndromet tror jeg er sterkt dominerende.Du skal være sterk og klar for å stå imot presset som unge føler på idag.De skal være flinke på ALLE arenaer,bl.a.  skole,sport,karakterer,venneflokk,hjemme osv.

 

Det tragiske er at antall deprimerte blandt unge idag er gått kraftig opp.Det sier litt,eller ganske mye om det presset de lever under.Har snakket litt med Noah,min sønn, om akkurat det.Det er slett ikke noe som rammer bare jenter.Jeg er glad for at jeg vokste opp UTEN all info fra nettet.Det er vanskelig å forklare han at det han ser på nett ikke alltid stemmer med virkeligheten. Det hjelper ikke å si SLAPP litt av,det er ikke som du "leser" 



 

 

Men tilbake til UNIK.



 

Jeg har aldri møtt en som er prikk lik meg.Verden hadde vært uten nyanser hvis vi alle var like.Kjedelig vil jeg påstå.Og uforutsigbar.

Noe av det vanskeligste med å være seg selv, er å tro at man duger til noe,ved faktisk å bare være seg selv og UNIK.

Man kan være redd for å skyve fra seg mennesker og venner med å virkelig ta fram sitt egentlige "jeg/meg".Å stå for meninger og det man tror på kan kanskje gjøre at noen ikke liker deg/meg ? Jeg tenker litt sånn at de menneskene jeg møter på,som sier ifra og som er ærlige og står på sitt-de er de menneskene jeg blir trygge på og som jeg viser MIN tillit og som jeg tør å si det jeg mener,til.

Lars(min enda bedre halvdel) er alltid ærlig.Og det har selvfølgelig svidd litt noen ganger.I begynnelsen tenkte jeg at det var unødvendig å ALLTID kalle en spade for en spade.Men etterhvert forsto jeg at det var jeg selv som lagde et problem av at han var ærlig.Og nå synes jeg det er helt fantastisk,for jeg vet at han aldri lyver til meg.Jeg kan STOLE på han.Alltid.

Jeg har gått på noen "smeller" i livet mitt.Hvem har ikke det ? Ingen ,spør du meg. Jeg tror den viktigste oppgaven vi  har fått, er å bli den  beste utgaven av oss selv ? uansett hvor vanskelig livet kan være eller har vært.Ja,vi kan dvele ved og dyrke det som har vært kjipt,men tror ikke det endrer fortsettelsen av ditt/mitt liv.Kvitt deg med det som har passert og som var fælt eller dumt og som ikke gjør deg noe godt og GÅ videre.Eller JOGG for den saks skyld,da går det fortere over.

OG,det  er ikke skummelt  å ta fram dine "svakheter" ...Er du deg selv og er du UNIK så  slipper alle rundt deg  å fantasere og undres og lure på hvor de har deg.

Selvfølgelig så er det sånn at noen mennesker vil bare like  deg så lenge du passer inn i deres normer og rammer,men de skal vi ikke være redde for å skuffe.

Noen venner tar energi,andre gir .

Dette diktet la jeg ut på FB for flere år siden.Det er iKKE mitt verk,så skal ikke har æren for det.Men synes det sier så mye:

"Våg å være ærlig
våg å være fri
våg å føle det du gjør
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg?
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar
ingen er av stein
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel?

Våg å være nykter
våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt,
bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
og at du er sann! "

Av Hans Olav Mørk 1995

En smarting han Hans Olav Mørk !

Utseendet er midlertidig! Sjelen er der for evig og alltid  !   :) 

Dette er ikke ment som en hotende pekefinger,mere som en oppmuntring til å ta litt tak i seg selv og til å sette pris på seg selv.Jeg jobber med det hver dag selv,er ikke noe bedre enn alle andre.Trenger å stå litt mere på egne bein og øve på å være UN(N) IK(I)

-IKI

 

 

 

 

Hipp hurra for hvert år som går

Nok et år er gått og nok en fødselsdag er over.

Denne fødselsdagen har vært en av de mest spesielle i hele mitt lange og innholdsrike liv.

Siden mamma er borte, og pappa er borte mentalt,og jeg har kuttet all kontakt med min bror,et tema jeg ikke klarer å snakke om akkurat nå,så blir selvfølgelig feiringer av milepeler aldri sånn som før.Jeg kan ikke lenger hente pappa hjem til oss.Han er rundet 93,har hjertesvikt og minnet hans er veldig dårlig.

 



 

Han hadde nok bare blitt veldig sliten og forvirret om jeg hadde tatt han hjem til oss.Det er sårt og trist.På julaften var han på sykehjemmet og det var første julen uten han på mange år,faktisk i løpet av hele mitt liv.

Jeg er veldig familiekjær,og det å være uten min opprinnelige familie,er veldig spesielt.Endel av familien har jeg valgt bort selv,for å få en bedre hverdag og for slippe unna .

Men den andre delen savner jeg veldig.Hver dag,året rundt.Morsdag,farsdag,høytider,fødselsdager.......osv

Men jeg kan besøke pappa.Hver dag om jeg ønsker og har overskudd til det .Heldigvis!



Er så innmari glad i den gamle kroken <3 

Når det er sagt så har jeg min egen lille familie som jeg setter foran alt.Og en fin vennegjeng! Uten dem hadde livet vært litt stusslig.Jeg er ikke flink nok til å fortelle hvor mye jeg setter pris på dem alle.Er utrolig takknemlig for å ha gode venner rundt meg og mine.



 

Dagen idag var bare rar.

Starten var veldig fin,sønnen hadde laget frokost på senga til meg .Det gjorde han også ifjor.Snill og god,akkurat som sin pappa <3

Men da jeg  kom hjem fra jobb idag var huset mørkt og stille og litt kaldt.Alene hjemme på bursdagen....Hadde invitert hele venneflokken på kake og kaffe og sprudlevann,men alle skulle på revy.Og mannen er på rep/HV,og sønnen ville heller dra på besøk til kompisen....

Tja,bursdagsmiddagen besto av 2 brødskiver med laks fra Kranes,og en pepsi max.Med pleddet over knærne og pus omtrent oppå der igjen og tveen på satt jeg alene i noen timer etter jobb.

For å være helt ærlig så var det litt stusslig .

MEN,har hatt så mange fine bursdager tidligere og det var tilfeldigheter som "frarøvet" meg mannen og sønnen min idag.Det er rart med det,når man er vant til å bli oppvartet og skjemt bort.Å nå er det surking på høyt nivå :D 

MEN imorra skal det feires! Har bakt masse kaker og er klinkeklar for venneinntog.Eneste skjæret i sjøen er at mannen ligger i telt og fryser,på rep,et eller annet sted.Helt til TIRSDAG .....hmmm....



 

Det var dårlig timing....

Men ikke så mye å gjøre med det,satser på at junior vil "henge" med meg og gjestene imorgen.



 

Har fått masse fine blomster og vanvittig god sjokolade av mannen i gave+ den beste gaven av alle,en helg sammen med Ida-hjertet mitt i Oslo.Det gleder jeg meg masse til <3 Å som vi skal kose oss sammen,har lyst til å reise i morgen allerede.

Å det å "feire" på FB er jo helt spesielt.Har fått flere hundre koselige hilsninger.Hadde ment å svare alle ,men ser at det er håpløst,men skal prøve.

På jobb idag fikk jeg masse gode klemmer fra kunder og kollegaer.Vi blir alle så snille og klemmer villig når noe fyller år .Det er fint!

Så nå har jeg bakt flere av mine favorittkaker  til gjestene imorgen.Gleder meg masse til å samles.

OG imorgen (eller det er vel strengt tatt idag) så er det salg av fiskedøgn i den fantastiske elva vi har her i Alta.

 

-IKI

 

 

JANTELOVEN ... Du skal ikke tro at.....

 



 

 

Har du noen gang lest JANTELOVEN ? Lest den sånn grundig og prøvd å få med deg alt ?

Det har jeg gjort.Det er ikke noe man bør leve etter spør du meg .

Men her kommer den :



Så,når du leser "loven",får du høye tanker om deg selv, eller krymper du deg ned i sofaen og tenker at" dette vil jeg ikke være en del av" ? 

Det vil vi vel ikke noen av oss,men den tvinger seg fram både her og der.Janteloven! Hvem fant på den ? 

Janteloven er en tekst skrevet av forfatteren Aksel Sandemose i 1933, og ble først presentert i verket En flyktning krysser sitt spor. Denne teksten gir et godt bilde av «menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned», som Aksel Sandemose mente preget menneskene fra deres første samhandling."

 

Så det er ikke snakk om "framsnakking",et nytt begrep som vi gjerne tyr til idag.HELDIGVIS har tidene forandret seg etter som årene har gått.

Idag er vi mye flinkere til å heie på hverandre,sosiale medier gjør at vi "sees" og "høres" og vi vil jo ikke trykke ned vår neste? Være seg nabo,kollega,venn,eks-kjæreste,familie....kan fortsette til blekket tar slutt.

Idag er vi så snille og velmenende på nett,for vi vet jo at alle "ser" oss.Men når det er sagt så tror jeg faktisk at verden er blitt et mildere sted å fartes rundt i.Vi er rause med tilbakemeldinger og komplimenter på nett,for vi vil gjerne framstå som snille og høflige og ordentlige mennesker.Fordi vi synes og legger spor etter oss på nettet.

Sympati-likes? Er selv veldig imot det.Trykker ikke liker på noe jeg ikke liker,men kjenner at jeg er "utafor" siden jeg ser at mange a mine venner har trykket....

Men så er det det med at ærlighet varer lengst.Jeg kan ikke bifalle noe som ikke fenger meg.Sånn er det.

Tilbake til den ekle "loven".

Så kom ANTI-janteloven og den lyder sånn :
 



Å så oppløftet og glad man blir av å lese den :) 

Og om vi alle kunnet brukt den feteste tusjen og utslettet janteloven,så hadde manges liv blitt mye bedre.



Ja hvem er du egentlig ? På jobb,hjemme,i venneflokken,som partner,som mamma,som pappa, .....det er ikke så lett å finne plassen sin på alle arenaer.Jeg selv føler meg veldig trygg i jobbsammenheng.Hver dag er egentlig bare en fryd ,masse trofaste kunder og masse fine kollegaer.

I venneflokken ? Ja si det ... Ønsker å tro at vennene mine liker meg,men tror jeg kan være litt kontrovers fordi jeg har en tendens til å være litt for ærlig.Ærlig skal man være men det er forskjell på det og det å være uten filter.Jeg kommer ofte inn under den kategorien-"uten filter".

Prøver å trøste meg selv med ,at da vet de (vennene mine) iallfall hvor de har meg .

Som partner ? Jeg ser på meg selv som veldig monogam.Jeg elsker mannen min,Det er ikke dermed sagt at vi ikke har diskusjoner ,vi kan få de tyngste fløyelsgardinene til å flagre vilt.Vi er ganske stae begge to ( les:veldig) 

Men da er det iallfall temperatur og flamme og vilje i forholdet.Jeg (og Lars ) er vokst opp med foreldre som ikke skilte lag.Tror det har gjort noe med vårs hendling av det å være par 
 

Og total ærlighet og sannhet lyver ikke :) 



Er veldig takknemlig for den vennegjengen jeg er innlemmet i.Vi er mange (veldig)  forskjellige individer,med forskjellig bakgrunn,som samles i helger og til bursdager og andre koselige sammenkomster.Og det er jo det som er så fint.Vi er ikke like,vi har forskjellige verdier og mål.Vi ønsker oss forskjellige ting og opplevelser.Vi er rett og slett ikke et produkt av Janteloven :)  Og et stort hurra for det ! 



Med fare for å ha hevet pekefingeren litt høyt idag,så vil jeg bare takke for at jeg ikke lar meg styre av den duste-loven.Jeg har mine svin på skogen,jeg er ikke guds beste barn,jeg har også heftige diskusjoner med han jeg elsker over alt på jord ,jeg har brukt store bokstaver til mine barn og jeg har angret på ting jeg har plumpet ut med i et uheldig øyeblikk.Men det er da man kan komme med et "unnskyld" og "jeg vet at det var dumt av meg" eller la motparten forstå at du ikke er utilnærmelig i ettertid 

Dette henger på kjøkkenveggen vårs...

Og nei,klarer ikke å leve opp til det HVER dag,men jeg prøver :

 

Det er rart med det.....hjertet føles lett etter en sånn "utblåsning"     :D 

Peace out <3 

-IKI 


 

 

 

 

Om pappahjertet,livet,demens,blomsten&bien,savn,sorg og glede <3



 

 

Idag var jeg innom pappa på sykehjemmet.

Sånn som jeg har vært mange,mange ganger før .Jeg ser alltid fram til stundene vi har sammen,pappa og jeg.Han er en likandes kar med glimt i øyet.Alltid glad for å se meg og jeg får så mange klemmer jeg bare vil ha av han,og han holder meg gjerne i  hånda.Det er godt .Kjeder meg ALDRI og gruer med ALDRI til  å dra dit.Gir meg ro i hjertet og en god følelse.At pappa kanskje har en god stund sammen med meg ,er viktig for meg og for at jeg kan ha det bra i hverdagene UTEN han .



 

Idag hadde vi en fin stund sammen da jeg klipte håret hans,han koser seg da og er veldig stolt av at han fremdeles har masse hår på hodet,til tross for at han i neste uke fyller 93. Og at han har sine egne tenner :) Ikke værst når du nærmer deg 100 med raske skritt :) 



 

Er så innmari glad i pappa.Han er den eneste jeg har igjen av min familie og han har alltid vært en trygg og god pappa.

Han har respektert meg og mine tanker og meninger,men samtidig alltid satt klare grenser for hvor langt jeg kunne gå i min oppvekst.

Ja det var tider da jeg syntes han var sidrumpet og streng,men i ettertid,ser jeg at det var til mitt beste.Og er det noe man skal få honnør for,så er det når man gjør noe godt for sin "neste" eller når det er til det beste for andre.

Da jeg gikk siste året på ungdomsskolen,dro mamma på videreutdanning i Trondheim,og jeg og pappa ble alene hjemme i et helt år.For å si det sånn så måtte det justeringer til på hjemmebane for å få dette i havn.

Mamma hadde nok med studier og savnet av familien.Jeg og pappa slet med å ikke ha mamma der hjemme.Det var alltid hun som styrte og ordna og bakte og fixa.Hjemmekosen uteble litt da hun dro på skole.Jeg trodde at jeg og pappa helt sikkert kom til å sulte ihjel og at vi kom til å gå rundt med skitne klær som stinket hoppetau :)

Men det gikk seg til,pappa lagde "ordensregler",vi hadde hver sin dag på kjøkkenet og hver sine oppgaver i huset .I starten var jeg skikkelig jentesur og irritert fordi han kom med det "skjema-veldet " sitt.Hormonell og festlig som man var i den alderen...Men også det funket etterhvert.

Helt til jeg fikk min første kjæreste ... Pappa visste ikke sin arme råd.Datteren som hadde veggene på rommet tapetsert med bilder av hester og Porsche 911,var plutselig ikke lillejenta lenger.



 

Han gikk omtrent bananas i sin engstelse for hva datteren kunne havne opp  i av allslags fanteri, pga av en gutt.

Stakkars,han skulle jo være både mamma og pappa og dette var jo helt nytt for han.

Det ble endel kleine frokoster,der han stotrende skulle forklare om "blomsten og bien" og det som værre var.

Som ungdommer flest så tok jeg lett på det meste og overså angsten hans,og det var nok like greit.

Det gikk seg til,det også 

I løpet av det året vi var alene ble jeg liksom både datter og sønn.Han lærte meg så utrolig mye.Han fikk meg til å skifte olje på bilen (!) ,vi var på rosemalingskurs sammen,vi var på sjøen med båten i allslags vær,jeg fikk styre båten,jeg måtte male hagegjerdet(pffff) ,han lærte meg skikkelig godt hva begrepet "innetider" innebar....En gang lærer alltid lærer,jeg fikk alt inn med teskje.Huff han hadde det nok ikke så lett med en tenåringsdatter som var både høyt og lavt det året.Men har tatt med meg mye i livet etterpå og takknemlig for det jeg fikk (om litt ufrivillig) av lærdom.

 

Han savner mamma veldig innimellom og siden demensen har tatt over ,skjønner han ikke alltid hvor  det er blitt av henne.



 

 

Jeg har helt sluttet å si at hun gikk bort for snart 3 år siden.Han blir så lei seg og sorgfull.Hun var hans største kjærlighet i over 60 år <3 Han har det bedre med å ikke vite ,å se sorgen i de snille øynene hans er forferdelig og jeg velger å unngå sannheten.Prater det bort.....det er lett egentlig,altfor lett,minnet hans er ødelagt så det tar så kort tid før han har glemt...vet ikke om jeg skal si desverre eller heldigvis 

 

Jeg er så utrolig glad i han,og det at han er blitt dement er en stor sorg for meg.Alt avhenger av dagsformen hans,om møtet med han blir bra eller leit.Idag var han nok litt sliten og forvirret.Hørselen er blitt dårligere og han leser ikke like godt lenger.Han blir lett engstelig når vi leser avisa sammen,overskrifter med store bokstaver kan gjøre han bekymret.



På Furuly har han det helt fantastisk! All ære til dedikerte ansatte der,med omsorg og pleie og hjertet tilstede hver dag.Er veldig takknemlig for at pappa fikk komme å "leve i livets solnedgang" akkurat der.Jeg ,som pårørende,er trygg og glad og vet at han har det godt der.Et fantastisk sykehjem,som tar beboerne på alvor og gir dem det beste de kan få ut av siste del av livet.Bare se på det herlige bildet under :) 





 

Etter hårklippen og ettermiddagskaffen på sykehjemmet,måtte jeg jo hjem tilsutt og jeg klemmer han alltid,og jeg så at det hang en tåre i øyekroken på han.Det gjør det ofte når jeg drar.

Men jeg lovte å komme snart tilbake.Han er så positiv og vil ikke lage noe spetakkel av at jeg drar,men jeg ser på han at han er lei seg.Ikke hver gang,men ofte.

Jeg er glad for å ha han i livet mitt <3 

Det var bare det jeg ville si ...

Og ta vare på dine nærmeste og de du bryr deg om ,mens du enda har dem-De som ikke gjør deg godt i livet ditt er det bare å ta bort,det har jeg gjort.Livet blir så mye bedre uten :)

-IKI 
 

 

hjertesmerte...ble ikke som jeg hadde tenkt meg idag,eller var det igår...



 

 

Jeg hadde lovt noen følgere på bloggen å legge ut en veldig god oppskrift på noe så banalt som pita-brød......det ble egentlig ikke banalt før jeg fikk et minne som poppa opp på FB.

Og det minnet har gjort at jeg har tenkt masse og fundert og mimret i hele ettermiddag og kveld pga av et menneske jeg setter så innmari stor pris på og som jeg har all respekt for.

Skulle ønske at jeg kunne snakket med han idag,imorgen eller hvilken som helst dag,fordi jeg savner hans vidd,erfaring og kloke ord,og hans vennskap <3 

Jeg snakker om min eiegode sjef,som gikk bort for et år siden.Jeg legger ved minneordet jeg skrev noen dager etter at han gikk bort.Det er skrevet på dialekt.Faktisk det første på bloggen som er skrevet sånn-Følte at det ble mest ekte sånn

og nært han :

"Ja ka ska man si....Ivar,min mentor og sjæf og kollega i nesten 30 år.Du tok imot mæ da æ kom som nyklekt svenn fra Hammerfest,fra din gode venn Kjell Ivar-Æ va tatt veldig godt vare på de åran i Hfest og hos dæ fant æ roen og plassen min som frisør i Alta. Æ og du kom alltid tidlig på jobb,før alle andre,og da drakk vi kaffe og diskuterte alt mellom himmel og jord.Vi va ikke alltid enige, men med gjensidig respekt for den andres meninga, gikk det alltid i "null".Æ har mye å være takknemlig for i løpet av de mange åran vi jobba ilag.Du va aldri "sjef",du kallte dæ kollega.Æ huske så godt nokka du sa til mæ og det har æ aldri glemt.Du sa "husk på en ting Unn,du må aldri gjøre dæ sjøl uangripelig".... med det samme skjønnte æ ikke ka du mente,men det e nokka alle burde ta med seg i livet sitt.Det han mente va at ,ikke vær sånn at du aldri tar feil,ikke vær sånn at andre ikke kan måle seg med deg noen gang,ikke sett deg sjøl høyere enn alle andre". Æ har tenkt på de ordan mange ganga,og sikkert ikke levd opp til dem som æ burde,men dem har vært i bakhodet mitt .For 4 uker siden sto vi og klippte hår ved siden av hverandre på salongen.Idag e du borte <3 Det e ufattelig,du va som før,så ikke syk ut og humøret på topp da du valsa ut fra jobben og hilste "god helg" til oss. Enkelte menneska sette dypere spor enn andre,æ kommer nok til å "vente" på at du ska komme opp trappa på Klippoteket og hilse blidt som vanlig..en god stund...til æ skjønne.Æ kan se tilbake på 30 lykkelige år på Klippoteket den 1. aug iår .Evig takknemlig for at du og Trine Lise har skapt en trygg og god arbeidsplass for en haug med flinke frisøra,som valse etter i dine fotspor.Hvil i fred kjære Ivar  <3 Og takk for alt du har vært og gjort for meg i alle de åran æ og du va en del av Klippoteket sammen .Sku ønske æ kunne gi dæ en siste,skikkelige gode klæm på reisa di "

 

Den siste klemmen ble det aldri noe av,men jeg vet at, om han hadde vært her sammen med oss alle som brydde oss om han ,så hadde klemmene hans blitt delt rundhåndet <3 

Idag har jeg tent et lys for Ivar ,savner deg og tenker mange gode tanker om tiden vi hadde sammen.

R.I.P.

 

-IKI

Redd for å male med mørke farger ? Ikke vær det,blir veldig lunt og fint

Svart vegg ? Skeptisk? Ikke vær det.Dempet sort er en veldig flott, og ikke en  hard eller kald farge.

Det tok meg 2 timer å male om en del av veggen i stua,en lørdagskveld,mens mannen lagde en bedre middag til oss .Det som tok tid var å maskere med tape 

FØR : 

 

UNDERVEIS : 



Her er jeg i full gang.To strøk gikk unna i rekordfart,med tørking imellom,akkurat nok tørketid til at jeg rakk å ta meg en cognac (lørdag du vet ) 

 

ETTER : 



Og sånn ble det 

Skikkelig lunt og fint istedet for bare kalde hvite vegger.Lampa kom til sin rett og hele rommet ble mye koseligere.

-IKI
 

Ordning&reda og bestemors Kenwood i sving for mere brød til folket



 

 

Er det noe jeg setter ekstra pris på så er det GODE oppskrifter, som gir vellykket resultat hver gang.Har fått masse gode tips og råd fra bekjente og fra kunder.Eksperimenterer også endel selv på kjøkkenet,og prøver meg fram til nye krumspring i "bake-veien" .

 

Er veldig glad i å surre på kjøkkenet,mest med baking av diverse.

Gourmet-delen er det mannen i huset som tar seg av.Og han er flink.Har fått masse godt servert på bordet av han.Og han er glad i å invitere våre venner på mat og prat og god drikke.

 

Idag var det fritt for brød i fryseren og kjøp-brød er ikke et alternativ.

Så da ble det lørdags ettermiddag på kjøkkenet for meg.Helt ok,trives godt med det.

Skal dele en ANNEN  oppskrift på brød denne gangen.Den er mye ENKLERE  og kjappere å bake en den forrige jeg la ut.

Denne fikk jeg av en god kunde av meg ,og tar jeg ikke helt feil så er dette oppskriften på Skappel-brødet?

Godt og enkelt 

Du trenger : 

#Spelt 650 gr

#Sammalt spelt 250 gr

#Solsikkekjerner 60 gr

#Gresskarkjerner 60 gr

#Havregryn 50 gr

#Linfrø 100 gr

#Chiafrø 50 gr (fant en stor pose til rimelig pris på Bunnpris) 

#Salt 1 ss

#Gjær 1 pakke

#Vann 1 liter (lunkent) 



 

Så en god ting kan ikke gjentas og nevnes for ofte,så da deler jeg den her.

Oppskriften gir 2 brød.

Alt hives opp i egnet bolle og røres sammen.Det var det hele vedr. deigen.Kjempeenkelt!

HEV i 30-45 min.

Fordel i 2 godt smurte former,eller bruk silikonformer ,som jeg ble anbefalt av kunden min.Jeg gikk straks på jakt etter det,men var ikke å oppdrive på butikkene her dessverre.Vi får se om de  klarer å få de inn i sortimentet igjen.

ETTERHEV  i 45 min.

STEK  i 225 gr i 45 min.Ta brødene ut av formene og stek videre i 20 min. for å få fin skorpe på brødet.(stek oppned på rist)

 

Jeg hadde ikke alle de rette ingrediensene hjemme ,men improviserte litt med andre ting jeg hadde i skuffa.Det går helt sikkert bra.Manglet bl. a gresskarkjerner

Med så mange forskjellige frø og mel-sorter, blir det fort kaos i kjøkkenskapet.Jeg har funnet ut at husholdnings-skuffer er perfekte til oppbevaring av sånt.Istedet for å rote og kave etter melposen øverst i et skap.Og er du som meg, så liker jeg ikke å ha så mye stående framme på benken,jo mindre jo bedre.Less is more :) 





 

Lappene på glassene kjøpte jeg på Søstrene Grene,oversiktelig og praktisk.

Har brukt gamle norgesglass og store krukker fra Ikea .

Jeg har en "gammel venn" på kjøkkenet ,som brukes flittig.Min bestemors gamle Kenwood.Den er fra 1970,altså 47 år gammel (!) og funker som bare det.Ledningen og støpsel er byttet ut selvfølgelig. Har også xtra-utstyr til den.Kan huske den fra kjøkkenet til bestemor på Sørstraumen.Hun hadde noe så flott som spiskammers.Et eget rom med bare tørrvarer og bakeutstyr og maskiner.For en luksus! Jeg er så heldig å ha arvet det eldgamle vaffeljernet hennes også.Men det trenger en solid rens.Har vært oppbevart i boden i over 20 år og kan ikke brukes i den tilstanden det er i idag.Men jeg skal nok få det til 



 

Det blir stor sorg i stua den dagen den tar kvelden.Det er ingen maskiner som kan måle seg med den når det kommer til å håndtere store deiger.

Sånn! Da ligger det nybakte brød på rista til avkjøling,og det lukter veldig hjemmekoselig og trygt og godt i hele huset.




 

PS-tips,dette fikk vi av onkelen til Lars,som er en skikkelig "bakstekjærring"-sett brødet med skjæresiden ned på brødfjølen til oppbevaring.Så har du ferskt brød til siste skive.Med sprø skorpe.Det funker veldig bra,brødet blir ikke tørt,men holdes som nybakt hele tiden.Vi gjør dette  :) 

 

Nu skal mor "gå av vakt" og inspisere sofaen litt og ta helg 

God lørdag til alle <3 

-IKI 

 

 

 

Ikke helt standard Focaccia-masse urter og hvitløk-kjempegod

 



 

Dette er også en enkel oppskrift-men det skal mye forskjellige urter oppi så  det kan lønne seg å skrive handleliste.

Du trenger:

#Tipo null mel fra Møllerens ( Se bildet )

#Tørrgjær

#Sukker

#Honning

#Salt(vanlig strøsalt) 

#Hvitløk

#Fersk rosmarin

#Fersk oregano

#Basilikum på glass

#Chili(se bildet)-jeg kjøpte på søstrene Grene

#Timian på glass

#Olivenolje

#Maldon eller flaksalt





 

 

1 kilo tipo-null mel blandes med tørrgjæren og siktes 2 ganger.Dette gir et ekstra luftig resultat.Hvis det blir liggende igjen tørrgjær i sikten,gnir du det igjennom sikten med en skje.





 

Bland 9 dl lunkent vann med 2 ts salt,1 ts sukker,1 ts honning.Tøm over melet i bollen og rør det sammen.Ikke nødvendig med maskin,det skal ikke eltes,bare røres sammen.Deigen blir veldig løs og det er helt riktig

 

Sett til heving 1 time med plast over,deigen hever veldig godt 



 

Dekk en stor langpanne med bakepapir,oppi forma med deigen.Jeg tar på engangshansker og smører de med olje,det gjør jobben renslig og enkel.Klapp deigen utover,den skal fylle hele formen.

Etterhev i ca 15 min.

Imens lager du oljeblandingen.Hakk oregano og rosmarin veldig fint opp.Jeg bruker en halv neve av hver.



 



 

Skvis hvitløken og bland sammen med chili,basilikum,timian en teskje av hver.Oppi oljen (2 dl olivenolje) med alle urter og hvitløk og bland godt.La oljen stå og godgjøre seg mens bakverket hever.



 

 

Etter heving er det på med hanskene igjen,oljen tømmes over deigen.Stikk masse hull i deigen med fingrene sånn at oljen renner nedi.Jeg rutet opp deigen med et pizzahjul også.Lettere å dele den opp etter steking da . Fordel flaksalt over eller Maldon



 

Etter at du er ferdig med å lage hull og ruter,lar du forma stå på benken 5-10 min før du setter den til steking på 200 gr ,midt i ovnen,20 min.Legg til tid hvis den er veldig blek på toppen,skal ha pittelitt farge.



Fiks ferdig ! :)



Lykke til 

-IKI

 

Ja hva nuh? Hvor går veien videre? Tør og vil jeg dette ?



 

 

Jeg er sikker på at de rundt meg kan høre knakelyder.Fra hjernen min.





 

Tenker og har tenkt mye på dette med å blogge.



 

Jeg har aldri lest eller fulgt en blogg selv noen gang.

Så nå da jeg har begynt å blogge selv, gjør man seg jo noen tanker rundt temaet.

På de få dagene jeg har vært "on-line" har 11 000 vært innom bloggen. 11 000....det er mange..



 

Mange flere enn det jeg noen gang hadde trodd.

Var ikke klar over at det fantes en funksjon på bloggen der du kunne gå å se hvor mange som har vært inne og lest,og på hvilke blogginnlegg.

Men da jeg fant ut det kom den store skjelven...



 

himmel og hav det er flere tusen som har lest....lest det jeg skriver......og bildene jeg har lagt ut.....



 

Pust med magen,det her går bra.Sir Lars <3

Jeg aner jo ikke hvem alle disse 11 000 er ? Kanskje det er noen der som jeg ikke vil skal lese om livet mitt?Ja de finnes .... Eller kanskje det er totalt  uinterresant for endel av dem som dumper innom? 

Men det er da scrolle-funksjonen kommer inn.Alle har den,heldigvis.

Ok. Da må man bare ta et valg.Og jeg tenker at dette er noe jeg liker å gjøre og det er ikke farlig å være ærlig og å by på se selv,så lenge ingen andre tar skade av det jeg skriver.

Kenneth,min gode venn,på jobben,sa: men"Unnda", nå må du legge ut noe HVER dag! Heh? Nei,må man det ?



 

 Ja det må man hvis man skal blogge.Pffff,hmmm,måtte faktisk gå og sjekke litt på andre bloggere.

Nei,man gjør som man vil.Tenker at det blir ikke naturlig hvis man føler at man må kreste fram noe hver dag ,bare for å gjøre det



 

 

"Dagens outfit" kommer nok aldri til å flashe over sida her,så fremt ikke folk vil se joggebuksen min med mye rumpe og knær i og kråkereirfrisyren som jeg "pynter" meg med ,på de dagene jeg ikke er på jobb ;) 



 

"Kylie-lipstick" og vippeext. er heller ikke noe jeg kommer til å fronte,siden det er mange andre,som er mere inne på det,som kan ta seg av den biten :) 





 

 

Jeg har mye på hjertet,på godt og vondt og 18 000 bilder i arkivet mitt på mac´en,så det skal ikke bli noe problem å finne noe å skrive om og å illustrere med bilder.

Livet mitt har ikke alltid gått på skinner,men hvem kan egentlig "skryte" av det ? Har venner og bekjente med historier og bagasje som er både tyngende og vanskelig å bære.Men verden er blitt litt sånn at vi framhever det som er bra,det vi er stolte av og det som gir mange "likes" på FB og insta.

Ja såklart,jeg liker også å få "likes".Det innrømmer jeg glatt uten å rødme pittelitt engang. Legger man ut noe på nett så er det for å få en tilbakemelding eller en kommentar.Antall "likes" er liksom blitt standarden for hva man er verdt som menneske.



 

Og er det ikke på FB/insta så har det omtrent ikke skjedd.



 

MEN,det er utrolig fint og morsomt og interessant å se bilder og happeninger og statuser,koser meg masse med å lese og se hva andre driver på med til hverdags (og fest innimellom)

Noen trimmer,noen spiser god mat,noen fester,noen koser med babyen sin,noen er på reise,noen jobber,noen savner,noen provoserer,noen kjefter,noen elsker,noen blogger (!) ,noen er syke,noen blir friske,noen tuller,noen fleiper,noen hjelper,noen angrer,noen beriker andre med sin verden.....

Kan fortsette til det ikke er mere blekk i tastaturet mitt,og det skjer aldri :) 

Nå har mine to menn tatt kvelden og det er bare jeg og kattene som er oppe og vaker.Jeg skal ikke på jobbe imorgen så det spiller ikke så stor rolle når jeg kommer meg i seng.Liker godt å sitte oppe sent og "sludre" på mac´en alene.Stille og fredelig.

Tenker at imorgen skal bli en fin dag,det er helg,jeg skal i fødselsdag til en god venninne,og jeg skal til pappa.Han skal få seg en lykkelig hårsveis,vi skal lese avisen sammen og kanskje rusle en tur rundt på Furuly.



 

Har så mye mere jeg skulle sagt ,men himmel og hav det er jo natt.Må zzzzove snart og jeg må jo spare noe til de neste innleggene.

Peace out 

-IKI 

 

Ta vare på gamle skatter -det er ting du aldri får kjøpt for penger

Vi kjøpte og flyttet inn i huset vårt 1.mars 1999,for straks 18 år siden.

Vi fikk i innflyttningsgave fra mamma og (aller mest) pappa,en gammel lampe.Den lagde han i 1959 mens han jobbet på Follums verk.





 

Den har stått i en utebod i 17 år,helt til jeg hentet den fram i lyset for et par måneder siden.

Nå har den fått nye pærer for å passe bedre inn i interiøret vårt.Den er jo helt i trendbildet nå . 



 

De gamle skjermene var morkne og gamle og sikkert brannfarlige.

Lampen døpte han til det passende navnet "Amøbe" etter formen på den .

Ganske utrolig å tenke på at han lagde den i 1959 og veldig artig å ha den i stua.

Dette er risset inn under foten på lampen : 



 

Et veldig fint minne om hans kreative krumspring.

Pappa jobbet også som sølvsmed i mange år.Det han egentlig var utdannet som,var faglærer i jern og metall.Derav hans forkjærlighet for sølv og kobber og alle andre metaller.

Så nå står den og lyser her hos oss 58 år gammel .

Måtte bare vise den fram 

 

 

Ha en fin dag

-IKI 

 

 

"Brød" med kanel i sprekkene.Morsom baking :)

Uten sammenligning forøvrig,måtte bare ta med bildet av hundene siden de ligner veldig på kaken :) 





Du trenger : 

#Hvetemel

#Tørrgjær

#Sukker

#Egg 

#nøytral olje 

#salt 

#lunkent vann 

#kanel 

#smør 

 

Dette er en kake som særlig ungene synes det er morsomt å bake. Lett å få til og det blir kake til mange .

 

Sånn gjør du :

TIL DEIGEN:

500 g hvetemel 

1/2 pakke tørrgjær 

2 ss sukker 

2 egg 

1/4 dl nøytral olje 

1 klype salt 

2,5 dl lunkent vann 

TIL FYLLET:

7-8  ss sukker 

1 ss kanel 

4 ss smør 

MIX  gjær og sukker og visp det inn i det lunkne vannet la det stå i 5 min. Visp inn oljen, egg og en klype salt. Hvetemelet blandes inn den våte blandingen,bruk maskin og elt deigen i 6-7 minutter- La deigen   heve under et kjøkkenhåndkle til dobbel  størrelse.

 Kjevle ut  i 50 cm  x 40 cm



 

Pensle på godt med smør og strø på kanel og sukker.

Del  deigen på langs i 6 like store deler-  legg de  oppå hverandre.





 

Disse deler du så i 6 deler, og legger etter hverandre i en godt smurt brødform. Legg gjerne brødformen litt på skrå når du legger delene oppi.Jeg synes det er enklere å få plassert de oppi da.De vil fylle hele formen etterhvert som kaken etterheves



 

 

 Etterhev i 20-30 minutter.



 

Stek så på 180 grader i 35  minutter i midt i ovnen(vurder selv om du trenger lengre steketid,varierer fra ovn til ovn)





Ferdi :)

Server gjerne med melisdryss og en kremdott.

PS-ikke spar på kanel og sukker,skal man først kose seg så gjør man det ordentlig.

Lykke til 

-IKI

 

Lag en sengegavel på 1-2-3



 

 

 

Lyst til å fixe litt opp på soverommet ? Liker du å sitte å lese i sengen,eller kanskje se på tv/ipad ? Da er det fint å noe å lene seg mot mens man sitter.

Hvis det tok litt av med juleinnkjøpene og kontoen er litt "mager" på nyåret, så er dette en rimelig og enkel måte å lage seg en sengegavl på.

Du kan sette dit helt eget preg på den,med stoff og knapper og størrelse.

Jeg kjøpte en rimelig og tykk gardin i den fargen jeg ville ha og brukte den for å kle inn gavlen.

Du trenger :

#hobbyplate(vi valgte en str 180x60) den må være like bred som sengen den skal brukes til

#skumgummimadrass(vi valgte en i vanlig tykkelse,men man kan bruke tynnere også )

#stoff som er en god del større enn hobbyplaten,bruk et som er litt tykt og stødig

#stiftemaskin(sørg for å ha nok stifter,kjedelig å avbryte jobben pga at det stiftene tok slutt)

#knapper

#boremaskin

#lang nål

#tynt strikk som går inn i øyet på den lange nålen

#målband,tommestokk eller lignende+linjal

#merkepenn/tusj

FØRST merker du av, på det som skal være BAKSIDEN av gavlen,der du vil ha knappene festet.Tenk på å ikke ha de for tett,men heller ikke for langt fra hverandre.Bor hull med et bor som er litt videre enn den tykke nålen.



Her er min handy-man i sving <3 Lettere å gjøre jobben hvis man er to 

Finn deg en plass på gulvet der du har litt armslag,da går jobben lettere.

Legg madrassen på gulvet,hobbyplaten oppå og marker med en god tusj rundt platen.





 

Skjær bort det overflødige av madrassen.

Legg stoffet ut over gulvet.Legg MADRASSEN oppå og mål opp.Sørg for å ha litt "rom" på stoffet sånn at det går godt rundt kantene og inn på baksiden av gavlen.



Legg hobbyplaten oppå madrassen(som ligger oppå stoffet) og brett inn kortsidene først.Lag en liten innbrett på stoffet før du begynner å stifte fast,ser penere ut,selv om du ikke skal se baksiden . Ikke stram stoffet så mye,bare litt.Strammer du for mye vil du ikke klare å stramme inn knappene etterpå.

Brett inn langsiden og stift fast.Stift jevnt rundt hele,ikke lag store mellomrom,det vil gjøre at stoffet "glipper" der.

Knappene må ha en slags "hempe" på baksiden,det gjør at de sitter penere i stoffet og det er enklere å feste de.Se illustrasjonsbilde her.



 

 

 

Du kan også kjøpe knappesett som du kan trekke i samme stoff som du har valgt til gavlen. Vi valgte sorte knapper for å få litt kontrast til farven på stoffet.

Tre strikk inn på nålen,stikk nåla gjennom plata og madrassen fra baksiden.Tre nåla gjennom knappen på forsiden,stikk nålen tilbake gjennom hullet og stram GODT inn på baksiden.Fest strikket godt til plata på baksiden før du klipper av det overflødige av strikket.Vi festet strikket med stiftepistol på kryss og tvers.







Sånn,da er du nesten imål.For at stiftene på gavelen  ikke skal ripe opp veggen den skal lene seg mot ,bør du dekke over de med noe.Jeg valgte å dekke de med selvklebende filtpads/møbelpads.

Istedet for å bore store hull i veggen for å henge den opp,kjøpte vi store ark med borrelås med lim.Limte de på baksiden av gavelen og på veggen,lett å ta av og på når det skal skiftes på sengen.Litt usikker på hvordan tapeten bak borrelåsen ser ut når vi fjerner den,men har ingen planer om å flytte på sengen.

 

Så her er det ferdige resultatet på sengen vår /soverommet .



"Pus" er fornøyd :) 

Lykke til 

 

-IKI 

 


 

 

Valentinsdagen - Fint å ha en anledning til å skjemme bort kollegaer :)

Men FØRST :

Har du lurt på hvorfor vi feierer Valentines day? Her får du svaret.

 

"St. Valentinsdagen, også kalt alle hjerters dag markeres i dag 14. februar. I utgangspunktet er dagen en feiring av kjærlighet og romantikk.

Dagen feires hovedsaklig i engelskspråklige land, men har etterhvert også fått solid fotfeste her i Norge. Det vanligste er å kjøpe gaver eller å sende kjærlighetsbrev.

Valentinsdagen har blitt feiret i England siden 1600-tallet. Engelskmennene hentet idèen om feiringen fra myten om Den hellige Valentin. Valentin ble fengslet etter at den romerske keiseren Claudius II truet med fengsel og dødsstraff for dem som ikke avsverget seg kristendommen. Valentin ville ifølge myten ikke avsverge sin gud, og ble steinet til døde. Før Valentin ble drept, skrev han et brev til sin kjære Julia og bad henne holde seg til Gud. Brevet var undertegnet med "......fra din Valentin"." 

Kilde: Wikipedia

 

Siden det er valentinsdagen idag,og jeg begynner sent på jobb, har jeg bakt kransekakestenger /kaker til mine fine kollegaer.

Så idag er det bare å glemme slankekuren :) 





 

Oppskrift :

  • 500 g mandler
  • 4 stk eggehvite
  • 500 g melis
  • Mal mandler.
  • Sikt inn melis og bland det sammen med eggehviter. Tilsett den siste eggehviten i porsjoner til en passe fast deig. Sett deigen kaldt, gjerne til neste dag.
  • Trill deigen ut til fingertykke pølser,
  • Stek på 200 grader,midt i ovnen,i 10 min.Skal ikke bli brune,da blir de tørre.Skal være litt seige i midten.



 

Eller gjør som meg,bruk ferdig masse fra Odense.Den er like god som hjemmelaget og da er det gjort på en liten halvtime .

 





 Ha en fin dag uansett om du "feirer" valentines eller ikke  :) 

-IKI



 

 

 

Å strikke-strikker -strakk-har strukket ;) Artig prosjekt



Lyst til å strikke noe morsomt ?

Til jul fikk flere av mine venninner badematter av meg.

Kjøp noen billige fleece-pledd.Klipp ivei og strikk en kul badematte eller sitteunderlag eller gryteklut eller det du måtte finne på .

Den største jobben er egentlig å klippe opp pleddene.

Her er en enkel skisse på hvordan du skal klippe opp pleddet for å få jevn elastisitet på remsene.



 




På bildet over her ser du flere matter i forskjellige tykkelser og farger .
 

Man må passe på å klippe på langs i strekkretningen på pleddet.Jeg klippte i ca 3-4 cm bredde.Da blir det et veldig tykt og solid produkt.Strikket også noen i smalere remser,disse mattene ble tynnere men fine de også.(den som er grå på bildet ovenfor) 

Klipp opp hele pleddet i en remse sammenhengende.Hjørnene som blir i "svingene" må klippes bort,ellers får du stygge "ører" som stikker ut av strikketøyet.

Så er det bare å legge opp på tykke pinner (str 10 eller 12) og strikke ivei . Jeg la opp 34 masker uansett tykkelse på strimlene.



 

Når du er kommet ca halvveis i strikkinga begynner det å bli tungt å strikke og man må bruke litt krefter.Iallfall når man bruker brede remser.Det er skikkelig styrketrening for armene.

Det går ganske fort å strikke en matte selv om det er tungt på slutten.







 

Jeg brukte 2 pledd på hver matte,uansett tykkelse på remsene.Når du er ferdig, fester du endene godt.Sy dem fast med solid tråd og forsikre deg om at de er ordentlig godt festet,sånn at du kan vaske matta i maskinen ved behov.

Vaskes på skåneprogram,30 grader,uten skyllemiddel.

Deilig å sette føttene på når du kommer ut av dusjen.

Lykke til.

-IKI 

EN deig,mange godsaker-denne lykkes du med :)

En god GRUNNOPPSKRIFT er gull verdt 



 

Her kommer oppskrifta på deigen du kan bruke til flere ting.Den er veldig lett å jobbe med,trenger omtrent ikke mel til utbaking.Jeg bruker ofte olje istedet for  mel til utbakingen og til kjevling.Blir mindre søl å vaske bort etterpå.

Dette er en STOR porsjon :

2250 gr hvetemel

3 pk tørrgjær

4 ts sukker (evt sukrin)

3 ts salt ( evt seltin)

150 gr smeltet margarin

7,5 dl vann

7,5 dl lettmelk(evt skummet eller extra lett)

Bland alt det tørre.Du trenger en kjøkkenmaskin som takler store deiger.Bland det våte ,inkl margarin,og ha dette FØRST oppi bakebollen.Tilsett deretter melblandingen litt og litt mens maskinen går.Grunnen til at du skal ha det våte oppi først,er at da får du ikke melrester i bunnen av bollen når du er ferdig med å la maskinen gå.

La maskinen jobbe med deigen i 10 minutter,da får du en smidig og god deig å jobbe med senere. Mange slurver med dette ,og da vil deigen ikke "samarbeide" med deg etterpå.

Hev til dobbel størrelse.

Så er det opp til deg selv hva du vil lage av deigen.

Rundstykker

Horn (med fyll,feks ost og skinke)

Baguetter

Hvitløksbrød

Osv,bruk fantasien,deigen passer til alt og er hevevillig,får alltid et godt resultat med denne.

Når jeg ruller ut RUNDSTYKKER,klemmer jeg de litt "flate" når jeg har lagt de på bakepapiret.Da får de en form som er lett å spise.Er de for runde,blir de så tykke og pålegget ramler nesten av.Avlange rundstykker ,som du klemmer litt ned. Men det velger du selv.Helt kulerunde kan man også lage om man foretrekker det .

Samme gjør jeg med BAGUETTER,klemmer de litt ned så de får en litt bredere og flatere form.

HORN,ta en passe deigklump ( ca 700 gram )  og kjevle den ut til en runding.Bruk pizzahul til å dele opp "snipper".Legg på fyll innerst på den bredeste delen,og rull samen til et horn.Ikke ta for mye fyll på hvis du bruker ost.Det må være sånn at osten smelter.



 

HVITLØKSBRØD- du trenger ca 600 gram til et.SÅNN gjør du : 

Kjevle deigklumpen tynt ut på bordet,ca 1/2 cm tykk,til en stor leiv som dekker hele stekeplata.

Jeg bruker og kjevle i starten og så hiver jeg leiven over på bakepapiret og trykker deigen ferdi med hendene.Er litt vanskelig å kjevle så tynt og få det helt oppå papiret etterpå.
Skvett litt olje(jeg bruke raps) på leiven.Strø på hvitløk og chili og oregano( jeg bruker tørka og i kvern) Man kan bruke både tørket og fersk.Ved fersk må man hakke det veldig fint opp.
Strø over ost (valgfri) Ikke tykt lag,bare litt. og skvett litt mere olje over osten.Strø på litt flaksalt .Etterhev er ikke nødvendig,men kan stå en stund hvis man vil ha det luftigere.Stek på 250 grader høyt i ovnen i ca 6 min eller til osten  såvidt bynner å få skorpe.Skal ikke være brunstekt ost .Avkjøl litt og del opp i serveringsstykker med pizzahjul



 

TIPS:

Jeg bruker alltid Møllerens mel.Har prøvd forskjellige typer ,men det er den som gir det beste bakeresultatet .Mener jeg .

Alt,unntatt hvitløksbrødet,egner seg fint til frysing.

Når jeg først hiver meg rundt med en så stor deig,lager jeg som oftest flere forskjellige ting.Da er det lurt å starte med rundtk og horn  og avslutte med hvitløsbrødene pga etterhevingen.Begynn med det som skal ha lengst tid til etterhev.

Det er også viktig å ikke la de etterheve for lenge,ca 20-30 min er passe tid.Står de for lenge på benken før steking vil de "ramle" litt sammen.Det avhenger litt av hvor varmt du har det på kjøkkenet ditt også.Plasser stekebrettene i soner,de som skal stekes først ,etterhever du i den varmeste delen av lokalet,de som må "vente" på tur ,kan du plassere på et kjøligere sted sånn at de ikke etterhever for kjapt.(omså i et annet litt kjøligere rom ) 

Jeg pensler aldri bakverket før steking.Synes ikke det er nødvendig,men det er jo valgfritt.Skal du strø noe oppå før steking,feks sesam eller valmuefrø,MÅ du pensle med noe.

STEKETID : rundstykker,baguetter og horn er ca 8-10 min. midt i ovnen.Mine står i 10 min,men ovnene er jo forskjellige ,så prøv deg fram.

 



Lykke til 

-IKI 

 

KAKE-eksperiment :)



 

 

Lovte å legge ut oppskrift på den deig, som ble til flere gode saker,men idag bakte jeg en kake ,som er inspirert av en god kunde av meg,så det blir denne først Jeg har "bygd" litt på den og laget Unn`s vri på den.

Så her kommer den :

FØRST:

-ta en pose frosne jordbær ut av fryseren,fordel utover et fat så de kan tine (del bærene i skiver mens de enda er halvfrosne) 

Lag sukkerbrød av :

3 egg
100 g sukker
100 g hvetemel
1/2 ts bakepulver

Pisk egg og sukker til tykk eggedosis. Sikt mel og bakepulver og vend dette forsiktig inn i eggedosisen.




 

Fordel "røra" i 2 brødformer(tror de rommer 2 liter,de største formene ,eller er det 1 og en halv ? ) 

Kle formene med bakepapir i bunnen først.Ikke smør sidene med noe,da hever kaken seg best.





 

Stek på 175 gr ,midt i ovnen.Pass på tiden,de trenger ca 15-20 min.Test med en trepinne om de er ferdige.Ta ut av ovnen og snu formene oppned på en rist.PÅ denne måten synker de ikke sammen.AVKJØL.

KOK jordbærgele og sett til avkjøling( du kan egentlig gjøre det først av alt ) 

Så til montering av herligheten.

Du trenger :

Jordbær

Blåbær

Bringebær

Appelsin

Mandarin

Druer

eller hva du måtte ønske.

Kiwi og ananas kan du IKKE  bruke.Geleen vil ikke stivne sammen med disse to.

Du bruker de 2 brødformene til montering.Det blir 2 kaker av denne oppskrifta.

Fyll bunnene på brødformene med masse bær og frukt.Pass på å ikke "bygge for høyt" det er masse annet godt som skal ha plass oppi der.



 

Hell gele over,halvparten i hver form.Sett i kjøla til avkjøling.



 

IMENS lager du vaniljefromasj og det gjør du sånn : 

3 eggeplommer
3 ss sukker
2 ts vaniljesukker
1 vaniljestang
5 plater gelatin
3 dl kremfløte

 Pisk eggeplommer og sukker luftig. Bland i vaniljesukker. Snitt opp vaniljestangen og skrap ut de svarte frøene på innsiden. Rør dette godt inn i eggedosisen. Bløtlegg gelatinplatene i kaldt vann i 10 min. Klem ut vannet fra gelatinplatene og smelt gelatinen (dette gjøres raskt i en kopp i mikroen). Avkjøl litt og rør deretter inn i eggemassen. Pisk kremfløten til krem og bland i til slutt. Bruk en stålvisp slik at vaniljefromasjen blir luftig og klumpfri.Vær kjapp,det går fort ,det stivner på et øyeblikk omtrent

Fordel fromasjen over geleen i de to formene.AVKJØL 

De stekte bunnene deler du i 2 sånn at du sitter igjen med 4 bunner.



 

Legg nå en bunn oppå fromasjen.Oppå den legger du delte og halvtinte jordbær.Pisk krem av 3 dl fløte (+sukker)  og fordel denne oppå jordbærene.Du kan strø litt sukker over jordbærene,men bare litt.Evt sukrin .



 

Tilslutt legger du en kakebunn oppå der igjen.Dekk med glad-pack og inn i kjøleskapet noen timer før du kan servere kaka. 

TIPS :

-Skjær med en kniv langs kantene på formen,for å få kaka ut av forma,hvelv kaka opp et egnende fat( med formen på),legg kokvarme (våte) kjøkkenhandklær oppå forma i flere omganger til kaka løsner.Ta av forma og du vil bli stolt og glad over at den kom hel ut av forma :) 

Lykke til 

 

-IKI

 

 

Når mamma ikke er der lenger <3



Hva når mamma ikke er der lenger ?..

Morsdag

Igjen

Enda en morsdag uten en mamma

Tiden går,i noen tilfeller saktere enn ellers.

Min mamma er ikke her mere.

Men det betyr ikke at jeg tenker mindre på henne.

 

I dag,på morsdagen,kommer tankene villig og ofte,jeg savner mammaen min hver dag,men akkurat idag,når vi skal hedre alle de fine,tenker man litt ekstra og lenge og mye .

 

Det  føles enda idag,veldig rart at du er borte.

Tenker på deg hver dag.Hver eneste gang jeg passerer kirkegården ved Alta kirke,sender jeg deg en god tanke og en klem.Hver gang! Som en veldig frivillig mantra.Det bare blir sånn

Jeg lurer på om graven din ser trist og mørk ut,er lyset vi tente for deg sluknet ?

Må huske på å kjøpe nye lys og rusle opp dit og tenne et nytt.

Vil ikke at du skal ligge der ensom og alene i mørket,men at lyset fra lykta skal skinne over graven din.

Du var jo «lyset» for mange.

Er så takknemlig for at akkurat du ble min mamma,det skal  du vite.Jeg vet at jeg aldri klarer å fylle dine sko når det kommer til å være forelder,selv om jeg prøver.

Tidene forandrer seg,noen sier heldigvis,andre vil ikke at ting skal skje og endres.Vet ikke hvor jeg befinner meg i forhold til dette,men vet at jeg kan bli en mye bedre mamma,at jeg kan endre på måten jeg sier ting på til mine barn,hvordan jeg takler en utfordring,hvordan jeg holder kontakten med mine 2 hjerter.




 

 

 

Ja det er utfordrende på mange plan.Men om man klarer å si «jeg er glad i deg» til en 17-åring og en 26-åring og få det samme i retur ,med en klem på kjøpet,så er iallfall noe havnet på rett plan.

Min mamma var sånn.Alltid tilstede,alltid klar for en klem,alltid DER 

 

Ja ,såklart at hun ble sint innimellom.Veldig ,skikkelig forbannet kunne hun være på sin håpløse tenåringsdatter.Men jeg følte meg aldri avvist av den grunn.Jeg visste at hun var like glad i meg,men at det går an å skille mellom sak og person.

Som sagt,skulle ønske at jeg var mere som henne .

Mamma va alt : (for meg ) 



 

 

 Snill,god, rettferdig ,diplomat,megler ,alltid der,varm,gjestfri,sta,egen,omsorgsfull,fargerik,lett å like ,veldig glad ,trist innimellom,hadde mange klemmer å gi,kunstnerisk,kreativ,generøs,omtenksom og masse annet.

 

Hjemmet vårt sto alltid åpent for mine venner.Det var ofte trengsel ved frokostbordet på søndagene etter en natt på byen . Jeg tok ofte og gjerne med meg venner hjem ,og de ble ofte til frokost ;) Og mamma ordnet opp og stelte for oss og hadde «opptelling» på hvor mange som trengte litt mat i skrotten :) 

Ville jo ikke bare skryte ,men fant lite å sette fingeren på.Det måtte være feks at hun aldri ga seg om hun hadde tro på egne meninger(men sånn er vi vel alle ? ),og at hun var tung på labben når hun kjørte bil mellom Alta og hytta på Sørstraumen.Hun fikk noen bøter for å si det sånn ;)

Blomsten jeg arvet etter at hun gikk bort,lever i beste velgående.Den blomstrer 2 ganger i året,tross alle odds, mot en dame som ikke "kan" inneblomster.

Hver gang det dukker opp en blomst i planten,er det som å få en hilsen fra mamma :) 



 

 

 

😊Idag kommer jeg til å tenke og mimre og savne. 

 

Jeg er så heldig at jeg kan tenke tilbake og huske på henne som et godt menneske.Det er godt .

Jeg lar nok ikke savnet slippe helt løs,trekker meg litt tilbake og bare tenker for meg selv innimellom,men mest av alt har jeg lyst til å bare slippe det ut og gråte og være liten og få lov til å savne <3,av og til .

Men det er ikke  så lett for de rundt å forstå,selv om mannen i mitt liv prøver å sette seg inn i det,så er det ikke så enkelt.Han er med meg på graven,han måkker og ordner og vi tenner lys.Han ser nok at jeg er trist,men vil nok at vi helst skal huske de gode og lykkelige dagene.Og han har rett :)

Og de gode minnene er de som overdøver de triste faktisk.Etterhvert som tiden går .Heldigvis :) <3

Jeg er så heldig å ha både mann og barn.Jeg bor i et trygt og godt land.Jeg har tak over hodet,mitt eget tak,jeg har mat på bordet,2 friske barn,en mann som vil meg vel,pappaen min lever i beste velgående på Furuly sykehjem og han blir veldig glad hver gang jeg kommer innom.

Pappa savner kona si ofte.Sorgen hans over å bli minnet på at hun er borte er hjerteskjærende.Men «heldigvis» er korttidsminnet hans ødelagt,så han blir fort glad igjen.Livet på sykehjemmet kan nok innimellom føles som ensomt likevel 




 

 

Ida var øyesteinen til mamma og pappa.Pappa husker enda Ida,og de koser seg sammen ved hver anledning .

 

Jeg trenger ikke mere i livet mitt.Man må øve litt på å være fornøyd med d

et man har,ikke hele tiden streve etter noe annet eller noe man «tror er mye bedre «

 

Jo mere jeg skriver og jo mere jeg tenker etter,jo mer jeg savner.

Jeg vet at jeg aldri mer skal se henne og at jeg aldri skal få en god klem fra henne,men jeg vet at vi var VENNER til det siste og jeg vet at hun ville at vi skulle huske på de GODE dagene <3 

 

Det er godt å minnes med en god følelse inni seg :) 

 

Riktig god morsdag til alle mødre og mammaer.

 

-IKI 

 

Les mer i arkivet » Juni 2017 » Mai 2017 » April 2017
Unn Iki Lossius

Unn Iki Lossius

54, Alta

Hei. Jeg har bodd omtrent hele mitt liv i Nordlysbyen Alta.Bortsett fra noen år i Hammerfest,der jeg hadde lærlingetiden min og tok fagbrev som frisør. Jeg er gift med Lars Erling.Han jobber i Em1,som megler og daglig leder.Vi har vært sammen i 20 år,gift snart 16. Sammen har vi Ida på snart 27 og Noah på snart 18. Vi deler også hus med 2 katter,som er blitt familiemedlemmer. Jeg kommer til å skrive litt om alt,det som faller meg inn,både på godt og vondt. Liker interiør,hage,baking og friluftsliv.Og jobben min.+ mye annet Så vil du være med så heng på :) -IKI <3

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

hits